Startlån forklart – fra søknad til egen bolig
Startlånet fra kommunen kan være veien til egen bolig når banken sier nei. Her finner du vilkårene, søknaden, renten og nedbetalingen forklart – enkelt først, grundig etterpå.
- Hvem kan få?
- Slik søker du
- Hvor mye kan du få?
- Uten egenkapital
- Nedbetalingstid
- Klage på avslag
- Finn din kommune
Start her
Det viktigste du bør vite før du søker startlån.

Hva er startlån?
Startlån er kommunens boliglån til deg som ikke får nok lån i banken. Hvem kan få, hva koster det, hva kan det brukes til og hvordan søker du?

Hvem kan få startlån?
Startlån gis til den som ikke får nok lån i bank, har langvarige problemer og kan betjene lånet. Se vilkårene og unntakene steg for steg.

Søke kommunalt startlån
Du søker startlån digitalt hos kommunen via Husbankens søknad. Se hvem som kan få, hva lånet kan brukes til, renten og hva du gjør ved nei.

Hvor mye kan jeg få?
Startlån har ingen beløpsgrense. Lånesummen styres av betjeningsevnen din, boligprisene der du bor og kommunens egne retningslinjer.

Betjeningsevne
Det finnes ingen fast inntektsgrense for startlån. Slik regner kommunen betjeningsevnen, med stresstest på 7 % og eksempler for 2026.

Startlån uten egenkapital
Ordinært startlån kan dekke hele kjøpet med omkostninger. Se regneeksempler med 0 og 5 % egenkapital, og når kommunen krever sparing.
Utforsk temaene
8 hovedtemaer – fra hva et startlån er, til boligkjøpet, klage på avslag, gjeld og alternativene.
Om startlån
Hva et kommunalt startlån er, hvordan pengene går fra Husbanken via kommunen til deg, regelverket bak ordningen – og hva som skiller startlånet fra et vanlig boliglån.
19 artiklerHvem kan få startlån
Vilkårene for startlån, behovsprøvingen og betjeningsevnen: hvor mye du må tjene, hvordan trygd og stønader regnes, og hva kommunen legger vekt på.
20 artiklerSøknad og klage
Fra forberedelsene til utbetalt lån: dokumentasjon, den digitale søknaden, saksbehandlingstid, forhåndsgodkjenning – og hva du gjør hvis du får avslag.
30 artiklerLånebeløp, rente og nedbetaling
Hvor mye du kan få, hva renten er, hvor lang nedbetalingstid og avdragsfrihet du kan få – og hva som skjer hvis det blir vanskelig å betale.
27 artiklerBolig og boligkjøp
Kravene til boligen, eieformene, kjøpsprosessen fra visning til overtakelse – og hva startlånet kan brukes til utover selve boligkjøpet.
27 artiklerStartlån i ulike livsfaser
Startlån for unge, barnefamilier, enslige forsørgere, ved samlivsbrudd, for uføre og pensjonister, ved nedsatt funksjonsevne og for deg som er ny i Norge.
22 artiklerGjeld og privatøkonomi
Startlån ved gjeldsproblemer, betalingsanmerkninger og gjeldsordning, gratis gjeldsrådgivning, bostøtte og budsjettet ditt som boligeier.
18 artiklerAlternativer til startlån
Andre veier til egen bolig: egenkapital fra BSU og familie, tilleggssikkerhet og kausjon, vanlig boliglån, boligbyggelag, deleie – og når det er lurere å leie.
15 artiklerVerktøy
Regn ut hva et startlån koster i måneden, se hva du har råd til og hva omkostningene blir – gratis, rett i nettleseren.
Startlånskalkulator
Regn ut månedsbeløpet på et startlån med nedbetalingstid inntil 50 år og avdragsfrie år – annuitet eller serie.
Kan jeg få startlån?
Svar på noen spørsmål og se hvilke vilkår du ser ut til å oppfylle – og hva kommunen vil se nærmere på.
Hva har du råd til?
Legg inn inntekt og utgifter og se hva som blir igjen hver måned med et gitt lån – før du snakker med kommunen.
Omkostninger ved boligkjøp
Regn ut dokumentavgift og tinglysingsgebyr for selveier og borettslag med satsene for 2026.
Hvor mye kan jeg låne?
Snu regnestykket: fra hva du kan betale i måneden til hvor stort lån det bærer, med rente og nedbetalingstid du velger.
Startlån eller banklån?
Sammenlign månedsbeløp og samlet kostnad for startlån, banklån og en kombinasjon – også etter rentefradrag.
BSU-kalkulator
Se hvor mye du kan spare i BSU fram til året du fyller 33, med skattefradrag og renter etter reglene for 2026.
Leie eller eie?
Sammenlign husleie med boutgiftene som eier over flere år – renter, avdrag, felleskostnader og verdiutvikling du velger selv.
Borettslag og fellesgjeld
Regn ut totalpris og hva felleskostnadene blir når den avdragsfrie perioden på fellesgjelden løper ut.
Finn riktig inngang
Nye artikler

Slik fungerer startlånet
Husbanken låner til kommunen, kommunen låner til deg og har pantet. Se hvem som bærer tapet, hvem du betaler til og hvorfor det er så nøye.

Langvarige finansieringsproblemer
Startlån er for den som ikke får nok boliglån i bank nå eller de neste årene. Se hva «langvarig» betyr, hvorfor fem år brukes og hvem som får nei.

Forbered søknaden
En uke-for-uke-plan før du søker startlån: sjekk gjeldsregisteret, rydd i kredittkort, snakk med banken, lag budsjett og samle papirene.

Slik regnes lånebeløpet
Fra budsjett til lånebeløp: slik regner kommunen betjeningsevne, maks lån, boligpris og delen til bank og startlån – to regneeksempler.

Krav til boligen
Boligen må være egnet for husstanden, nøktern og rimelig for stedet. Se hva det betyr, hvordan kommunene praktiserer det og hva som avvises.

Unge og førstegangskjøpere
Startlån er ikke for alle unge – bare når problemene er langvarige. Se hvem som får, forsøket for førstegangsetablerere, BSU og foreldrehjelp.
Velkommen til Startlån.net
Hva er startlån?
Startlån er noe de fleste forbinder med det første boliglånet til unge i etableringsfasen selv om begrepet startlån selvfølgelig kan brukes i mange sammenhenger. Felles for de fleste som trenger et slikt startlån er at egenkapitalen er liten eller fullstendig fraværende. Mange banker har derfor markedsført lån til førstegangsetablerere som startlån eller under tilsvarende begreper, men disse lånene følger bankenes vanlige krav, blant annet minst 10 prosent egenkapital. Kommunalt startlån via kommunen er en annen type lån som går under betegnelsen startlån og som er en glimrende mulighet for dem som over tid sliter med å få tradisjonelt lån i bankene i Norge. Det er ikke et lån for alle unge, men for personer med langvarige problemer med å finansiere egen bolig.
Hensikten med dette nettstedet om startlån er å øke kunnskapen om kommunalt startlån og lånemarkedet generelt, også for unge førstegangsetablerere. Herunder vil vi komme med forslag til hvordan du kan skaffe den egenkapitalen eller sikkerheten som banken krever for å gi boliglån til deg. Vi vil også gi deg relevant informasjon om den husbankfinansierte ordningen med kommunalt startlån, noe som er gunstig for dem som har langvarige problemer med å få lån i bank på tradisjonelt vis på grunn av lav inntekt eller andre sosiale forhold. Unge i etableringsfasen kan få startlån når de over tid ikke klarer å spare opp nok selv, og noen kommuner har i tillegg et forsøk med startlån til førstegangsetablerere.
Vær alltid oppmerksom på at bankenes muligheter for utlån forandrer seg, både i forhold til bankens egen økonomiske situasjon samt i forhold til kravene i utlånsforskriften, som Finansdepartementet fastsetter og Finanstilsynet fører tilsyn med. Tilgangen på kapital i pengemarkedet og renten har selvfølgelig også betydning. Dette betyr at en lånesøknad som blir avslått i dag gjerne kan bli godkjent om ett år, særlig hvis du har fått ned gjelden, økt inntekten, spart mer eller sagt opp ubrukte kredittkort. Dette kan imidlertid gå begge veier. Et tilbud om boliglån er bindende for banken i sju dager, slik at du får tid til å sammenligne, og finansieringsbevis har gjerne en utløpsfrist. Her må selvsagt den enkelte vurdere sin egen situasjon og egne vurderinger av muligheter for å få lån på et senere tidspunkt.
Vi vil for ordens skyld poengtere at dette er et privat nettsted som omhandler startlån. Vi kan ikke hjelpe med søknader eller motta søknader om kommunalt startlån. For å søke om kommunalt startlån sender du en digital søknad til kommunen gjennom Husbankens søknadsløsning. Som regel er det kommunen du bor i, fordi mange kommuner bare gir lån til personer som er bosatt der. Dersom du skal søke boliglån i vanlig bank kan du kontakte hvilken som helst vilkårlig bank men det er alltid en fordel å ha et kundeforhold der fra før uten at dette på noen som helst måte er et krav fra de fleste banker. Dette er først og fremst noe bankene gir uttrykk for i håp om å etablere langvarige stabile kundeforhold men har mindre å si når du faktisk søker om lån enn det banken gir uttrykk for på forhånd. Det verste som kan skje er at du får avslag noe som ikke medfører særlig annet enn bortkastet tid, da du naturligvis uansett ikke ville fått lånet dersom du ikke hadde oppsøkt banken i det hele tatt. Et avslag i banken kan dessuten være nyttig å vise til hvis du senere søker startlån, siden startlånet er for dem som ikke får lån eller nok lån i banken.




