Hopp til innholdet
Enkelt forklart

Hvor mye kan jeg få i Startlån?

Det er ingen beløpsgrense på startlån. Hvor mye du kan få, avgjøres av hva du kan betjene, hva en nøktern og egnet bolig koster der du bor, og kommunens egne retningslinjer.

Fargerike trehus på påler langs en elv med boligbebyggelse i bakgrunnen

Jeg har kommet over denne nettsiden med informasjon om startlån og ordningen med kommunale startlån via Husbanken. Spørsmålet mitt er hvor mye det er mulig å få låne i form av et kommunalt startlån? Finnes det en øvre grense eller er det andre retningslinjer som regulerer dette?

Svaret på dette spørsmålet finner vi i forskrift om lån fra Husbanken, kapittel 5. Der går det frem at hovedformålet med ordningen er at «Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.» (§ 5-1)

Den gamle forskriften om startlån fra 2014 ble erstattet av denne forskriften 1. januar 2020. Formålet er formulert likt, og hovedtrekkene i ordningen er de samme.

Det er ingen beløpsgrense på et startlån, men med retningslinjene og formålet med ordningen tilsier det seg at det kun skal gjelde bolig som er nøktern og rimelig sammenlignet med prisnivået på stedet.

Dette i sammenheng med den gruppen ordningen er ment for, samt at disse skal ha evne til å betjene lånet, setter naturlige begrensninger på lånesummen for den enkelte ut ifra inntekt og sted. Til sammenligning var et gjennomsnittlig startlån til boligkjøp 2,43 millioner kroner i 2025, ifølge Husbankens årsrapport – men tallet sier lite om hva du kan få. Vil du få et grovt anslag for din egen husstand, kan du prøve startlånskalkulatoren.

Dette er retningslinjene som indirekte setter begrensninger for lånesummen:

I den omtalte forskriften går det frem en rekke regler om formål med ordningen, hva det kan gis startlån til, hvem det kan gis lån til og hvilke betalings- og rentevilkår som gjelder. Husbankens veileder for kommunene utdyper dem. I korte trekk er de slik:

  • Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.
  • Det skal foretas en behovsprøving hvor det skal vurderes om søkeren har langvarige finansieringsproblemer, og om søker har benyttet muligheten for sparing innen de rammer som ligger i søkers økonomi.
  • Det kan ses bort ifra forrige punkt dersom husstanden har barn eller det er særlige sosiale eller helsemessige utfordringer i husstanden, og et startlån vil ha stor betydning for å stabilisere en slik bosituasjon.
  • Det kan også avvikes fra andre punkt dersom husstanden har betalingsproblemer, og innvilgelse av et startlån som refinansiering kan bidra til at familien kan bli boende i eksisterende bolig. Det kan også gjøres unntak dersom bosituasjonen påvirker arbeidsforhold, eller at det hjelper kommunen med utnyttelse av kommunale boliger (dersom låntaker kan få startlån og flytte ut av en kommunal bolig, kan dette avhjelpe press på kommunale boliger).
  • Søkeren må ha betjeningsevne. Det vil si at det ikke skal foreligge tvil om at søker evner å betjene lånet med sin husstands inntekt, samt tåle renteøkning og samtidig ha midler til overs til å dekke rimelig livsopphold til husstanden. Dette er et absolutt krav uavhengig av ovenstående punkter. Les mer om hvordan kommunen regner på betjeningsevnen.
  • Det kan gis lån til oppføring av ny bolig, kjøp av bolig, utbedring og tilpasning av eksisterende bolig eller refinansiering hvor dyrere lån (typisk forbruksgjeld) bakes inn i lånet med det formål at familien kan bli boende i eksisterende bolig.
  • Boligen skal være nøktern og rimelig i forhold til prisnivået på stedet. Man kan med andre ord ikke finansiere noe råflott bolig med ordningen.
  • Boligen skal være egnet for husstanden. Det betyr for eksempel at størrelsen er rimelig i forhold til husstandsmedlemmer, samtidig som boligen ikke bør være unødvendig stor. Mange kommuner ser på antall rom, men et krav om at alle barn skal ha eget soverom står ikke i forskriften.
  • Lånet sikres med pant i boligen og skal derfor som hovedregel være innenfor boligens markedsverdi. Husbankens veileder åpner for unntak for omkostningene ved kjøpet og for utbedring som øker verdien. Den delen av lånet som ikke er sikret med pant, kan begrense kommunens tapsdeling med staten.
  • Det skal betales Husbank rente på et startlån, noe som er konkurransedyktige betingelser sammenlignet med boliglån i bank. Husbankens flytende rente er 4,131 prosent fra 1. november 2026 (månedlige terminer). I tillegg kan kommunen om ønskelig kreve inntil 0,25 prosentpoeng ekstra til dekning av sine omkostninger. Kan kommunen dokumentere at de reelle omkostningene er høyere, kan den kreve et gebyr for det overskytende – ikke høyere rente (§ 8-2). Kommunen kan også gi lavere rente.
  • Hovedregelen er at nedbetalingstiden skal være maksimalt 30 år, men i særlige tilfeller, for eksempel ved varig lav inntekt, kan det innvilges nedbetalingstid på inntil 50 år. Lånet kan også gis med inntil åtte års avdragsfrihet (§ 8-5).
  • Et startlån kan omfatte hele finansieringen av boligen, eller være et såkalt topplån i tillegg til hovedlån finansiert i vanlig bank. Kommunen skal vurdere om et slikt samarbeid med banken er mulig. Dette kan også være aktuelt for personer med behov for refinansiering.

Kommunen kan sette egne betingelser i tillegg til ovenstående.

Selv om kommunale startlån ytes via Husbanken, er det kommunen som låner ut pengene og som tar en del av risikoen. Går det galt og boligen må selges, bærer kommunen tapet på de første 25 prosent av det som står igjen av lånet, samt forfalte renter og omkostninger. Staten dekker resten (§ 7-5). Et tap som er mindre enn en firedel av restgjelden, bærer altså kommunen alene. Du som låntaker skylder uansett hele restgjelden. Det er derfor lagt opp til at kommunen kan legge egne retningslinjer i tillegg til ovenstående.

Slike retningslinjer fastsatt av din kommune kan stille bestemte krav som gjør det vanskeligere å få et kommunalt startlån enn det som går frem av ovenstående. Men retningslinjene må være i samsvar med forskriften, de må være saklige, og kommunen må alltid vurdere søknaden din individuelt (§ 9-1). Et absolutt krav som stenger deg ute uansett situasjon, er derfor ikke i tråd med Husbankens veileder. Vi ser også at en del kommuner setter forholdsvis lave maksbeløp på utlån i sin kommune, dog kan dette skyldes et lavt prisnivå på boliger i disse kommunene i forhold til ellers i landet. Ulstein kommune skriver for eksempel i sine retningslinjer fra desember 2025 at boligen normalt ikke bør koste mer enn 2 900 000 kroner for en husstand på inntil tre personer. Se øvre grenser for startlån i kommunene og finn din kommune i kommuneregisteret.

Du kan klage på avslag på søknad om startlån.

Selv om aktuell saksbehandler i kommunen har mye makt i forbindelse med behandlingen av en søknad om startlån, så finnes det klagemuligheter. Hvem som behandler søknaden, varierer: i noen kommuner er det Nav-kontoret, i andre et boligkontor eller en servicetjeneste.

Et avslag er et enkeltvedtak, og klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket (forvaltningsloven § 29). Klagen sender du til kommunen. Kommunen kan selv endre vedtaket. Gjør den ikke det, går saken videre til kommunens egen klageinstans, som kommunestyret, formannskapet eller en klagenemnd (forvaltningsloven § 28 andre ledd) – ikke til statsforvalteren. Da skal klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven og kommuneloven, og den som var med på å forberede eller treffe vedtaket, kan ikke delta i klageinstansens behandling. Mer om dette finner du i klage på avslag om startlån.

Dersom klage ikke fører frem, er det mulig å klage til Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen), normalt innen ett år etter den endelige avgjørelsen. Her kan du lese en sak som er klaget inn og behandlet hos ombudet (sak 2017/665), hvor en søknad om kommunalt startlån ble avslått og hvor søker klaget kommunens klagebehandling inn for det som da het Sivilombudsmannen. Ombudsmannen mente at klagebehandlingen hadde feil – blant annet hadde samme saksbehandler forberedt saken for klageutvalget, og vedtaket manglet begrunnelse – og ba kommunen behandle saken på nytt. Sivilombudet kan ikke pålegge kommunen noe; det kan uttale seg og be om ny behandling.

Kilder