Hvor mye kan jeg få i Startlån?
Jeg har kommet over denne nettsiden med informasjon om startlån og ordningen med kommunale startlån via Husbanken. Spørsmålet mitt er hvor mye det er mulig å få låne i form av et kommunalt startlån? Finnes det en øvre grense eller er det andre retningslinjer som regulerer dette?
Svaret på dette spørsmålet finner vi i forskrift om startlån fra Husbanken. Der går det frem at hovedformålet med ordningen er at «Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.»
Det er ingen beløpsgrense på et startlån, men med retningslinjene og formålet med ordningen tilsies det seg at det kun skal gjelde bolig som er nøktern og rimelig sammenlignet med prisnivået på stedet.
Dette i sammenheng med den gruppen ordningen er ment for, samt at disse skal ha evne til å betjene lånet, så setter dette naturlige begrensninger på lånesummen for den enkelte ut ifra inntekt og sted.
Dette er retningslinjene som indirekte setter begrensninger for lånesummen:
I den omtalte forskriften går det frem en rekke retningslinjer om formål med ordningen, hva det kan gis startlån til, hvem det kan gis lån til og hvilke betalings og rentevilkår som gjelder. Dette er kort oppsummert slik:
- Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.
- Det skal foretas en behovsprøving hvor det skal vurderes om søkeren har langvarig finansieringsproblemer, og om søker har uttømt muligheten for sparing innen de rammer som ligger i søkers økonomi.
- Det kan ses bort ifra forrige punkt dersom husstanden har barn eller det er særlige sosiale eller helsemessige utfordringer i husstanden, og et startlån vil ha stor betydning for å stabilisere en slik bosituasjon.
- Det kan også avvikes fra andre punkt dersom husstanden har betalingsproblemer, og innvilgelse av et startlån som refinansiering kan bidra til at familien kan bli boende i eksisterende bolig. Det kan også gjøres unntak dersom bosituasjonen påvirker arbeidsforhold, eller at det hjelper kommunen med utnyttelse av kommunale boliger (dersom låntaker kan få startlån og flytte ut av en kommunal bolig, kan dette avhjelpe press på kommunale boliger).
- Søkeren må ha betjeningsevne. Det vil si at det ikke skal foreligge tvil om at søker evner å betjene lånet min sin husstands inntekt, samt tåle renteøkning og samtidig ha midler til over til å dekke rimelig livsopphold til husstanden. Dette er et absolutt krav uavhengig av ovenstående punkter.
- Det kan gis lån til oppføring av ny bolig, kjøp av bolig, påbygg på eksisterende bolig eller refinansiering hvor dyrere lån (typisk forbruksgjeld) bakes inn i lånet med det formål at familien kan bli boende i eksisterende bolig.
- Boligen skal være nøktern og rimelig i forhold til prisnivået på stedet. Man kan med andre ord ikke finansiere noe råflott bolig med ordningen.
- Boligen skal være egnet for husstanden. Det betyr for eksempel at størrelsen er rimelig i forhold til husstandsmedlemmer, slik som at alle barn i husstanden bør ha eget soverom, samtidig som boligen ikke bør være unødvendig stor.
- Lånet sikres med pant i boligen og bør dermed være innenfor boligens markedsverdi, men det er ingen absolutte bestemmelser som hindrer at lånet er større.
- Det skal betales Husbank rente på et startlån, noe som er konkurransedyktige betingelser sammenlignet med boliglån i bank. I tillegg kan kommunen om ønskelig kreve inntil 0,25 prosentpoeng ekstra til dekning av sine omkostninger, eventuelt reelle omkostninger selv om dette overstiger 0,25 prosentpoeng.
- Hovedregelen er at avdragstiden skal være maksimalt 30 år, men unntaksvis kan det innvilges avdragstid på inntil 50 år.
- Et startlån kan omfatte hele finansieringen av boligen, eller være et såkalt topplån i tillegg til hoved lån finansiert i vanlig bank. Dette kan være aktuelt for personer med behov for refinansiering.
Kommunen kan sette egne betingelser i tillegg til ovenstående.
Selv om kommunale startlån ytes via Husbanken, så må aktuell kommune ta risikoen for 25 % av eventuelle tap. Det er derfor lagt opp til at kommunen kan legge egne retningslinjer i tillegg til ovenstående.
Slike retningslinjer fastsatt av din kommune kan stille bestemte krav som gjøre det vanskeligere å få et kommunalt startlån enn det som går frem av ovenstående. Vi ser også at en del kommuner setter forholdsvis lave maksbeløp på utlån i sin kommune, dog kan dette skyldes et lavt prisnivå på boliger i disse kommunene i forhold til ellers i landet.
Du kan klage på avslag på søknad om startlån.
Selv om aktuell saksbehandler i kommunen (normalt en avdeling hos NAV), har mye makt i forbindelse med behandlingen av en søknad om startlån, så finnes det klagemuligheter.
I første omgang er rette klageinstans kommunen selv. Da skal klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven og kommuneloven og skal ikke behandles av samme saksbehandler.
Dersom klage ikke fører frem så er det alltid en mulighet til å klage til Sivilombudsmannen. Her kan du lese en sak som er klaget inn og behandlet hos Sivilombudsmannen, hvor et avslag på søknad om kommunalt startlån er avslått og hvor søker har påklaget avgjørelsen til Sivilombudsmannen med det resultatet at kommunen er pålagt å behandle søknaden på nytt.