Hvordan søke om kommunalt startlån?
Du søker om startlån hos kommunen gjennom Husbankens digitale søknad. Lånet er for deg som over tid ikke får lån eller nok lån i banken, og kommunen vurderer hver søknad for seg.

Hvor kan jeg søke om kommunalt startlån?
Det er mulig å søke om kommunalt startlån i alle norske kommuner. Dersom du er så heldig å få innvilget et slikt kommunalt startlån, vil dette normalt følge den fastsatte renten til Husbanken, men kommunen har mulighet til å legge til 0,25 prosentpoeng for å dekke administrasjonskostnader som kommunen har i forbindelse med administrasjonen av startlånet. Husbankens flytende rente er 4,131 prosent fra 1. november 2026 (månedlige terminer). Kommunen kan også gi lavere rente, og den kan kreve et gebyr hvis den dokumenterer at kostnadene er høyere enn påslaget (forskrift om lån fra Husbanken § 8-2).
Det er kommunen som gir lånet og som du betaler til. Husbanken låner pengene ut til kommunen, som låner dem videre til deg (§ 5-2). Har du fått ja, har du altså lånet ditt i kommunen og ikke i Husbanken.
Hvem kan søke om kommunalt startlån?
Alle kan søke om kommunalt startlån, men det er langt ifra alle som vil få innvilget dette. For å få innvilget kommunalt startlån trenger du ikke å være gunstig stilt økonomisk, da mye av hensikten er at ordningen skal hjelpe dem som har problemer med å få finansiering på tradisjonelt vis gjennom vanlig bank. Startlånet er for personer som har langvarige problemer med å finansiere egen bolig, og som ikke får lån eller nok lån i banken (§§ 5-1 og 5-2). Det er ingen rettighet: kommunen «kan» gi lån etter en behovsprøving. På den andre siden må du ha en viss orden i økonomien samt kunne dokumentere at du kan betjene lånet og samtidig ha igjen midler til å opprettholde normalt livsopphold i husstanden. Vil du sjekke deg selv først, kan du bruke testen «Kan jeg få startlån?».
Disse gruppene har ofte fått kommunalt startlån:
Listen under viser hvem ordningen typisk har hjulpet. Den er ikke en liste i forskriften, og du trenger ikke tilhøre en av gruppene. Det kommunen ser på, er om du over tid ikke klarer å finansiere bolig og om du har spart det du kan (§ 5-4). Har husstanden barn, særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, eller står du i fare for å miste boligen, kan kommunen gi lån selv om disse to vilkårene ikke er oppfylt.
- Økonomisk vanskeligstilte husstander.
- Barnefamilier.
- Personer med nedsatt funksjonsevne.
- Personer med flyktningstatus samt personer med opphold på humanitært grunnlag.
- Enslige forsørgere.
- Det er ingen betingelse å være norsk statsborger, men du må ha oppholdstillatelse i Norge, og kommunen vurderer om du skal bo her over lang tid.
Andre vanlige forutsetninger for kommunalt startlån:
Du må kunne sannsynliggjøre at du kan betjene lånet samtidig som du har igjen midler til normalt livsopphold for husstanden (betjeningsevne).
- Mange kommuner krever at du bor i kommunen, og at boligen skal ligge i den kommunen du søker startlån i. Kommunen kan kreve inntil ett års botid, men må åpne for unntak.
- Boligen skal være rimelig i forhold til prisnivået på stedet samt være egnet for husstanden som skal bo i den (for eksempel antall rom i forhold til antall medlemmer av husstanden).
Hva kan man få kommunalt startlån til?
- Det vanligste er å søke startlån i forbindelse med kjøp av bolig, enten som hele lånet eller gjerne som topplån i forbindelse med tradisjonelt banklån. Kommunen skal vurdere om et slikt samarbeid med banken er mulig.
- Det kan også søkes om kommunalt startlån for å kunne bli boende i eksisterende bolig i forbindelse med refinansiering av dyr gjeld. Det gjelder bare når du eier boligen og står i fare for å miste den, og samlet lån skal ikke være større enn boligens verdi.
- Ved behov for tilpasning og nødvendig utbedring av boligen, for eksempel ved behov for livsløpsstandard når noen i familien har nedsatt funksjonsevne, kan det gis startlån. Vanlig oppussing eller utvidelse fordi familien vokser, er normalt ikke nok.
- Det gis også kommunalt startlån ved bygging av helt ny bolig så lenge andre forutsetninger oppfylles, men ikke som byggelån – det må du ha i banken fram til boligen er ferdig.
Ordinært startlån har ikke noe krav om egenkapital og kan dekke hele kjøpesummen. Noen kommuner er i tillegg med i et forsøk med startlån til førstegangsetablerere, der du må ha minst 5 prosent egenkapital og lånet varer i høyst ti år.
Slik søker du
Kommunalt startlån søker du om i din kommune, som oftest den kommunen du bor i. Husbanken skriver at du kan sende søknad til alle kommuner, men at mange kommuner bare gir lån til personer som er bosatt i kommunen. Selve søknaden fyller du ut digitalt i Husbankens søknadsløsning på startlan.husbanken.no, som alle kommuner skal bruke. Mye av det kommunen trenger, som inntekt, skatt og gjeld, hentes automatisk. Har du ikke BankID, kan en medhjelper eller verge søke for deg. Nærmere oversikt over andre kommunale skjemaer finner du på skjema.org.
Kommunen har veiledningsplikt (forvaltningsloven § 11), og er du vanskeligstilt på boligmarkedet, har du krav på hjelp med søknaden (boligsosialloven § 6). Hvor mye du kan låne, avhenger av inntekten din og utgiftene dine – se hvor mye du kan få i startlån. Får du avslag, er det et enkeltvedtak som du kan klage på innen tre uker. Klagen sendes til kommunen, og avgjøres av kommunens egen klageinstans. Slik går du fram når du vil klage på avslag om startlån.


