Hva er formålet med kommunale startlån?

Startlån skal hjelpe personer med langvarige boligfinansieringsproblemer til å skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Det er en varig løsning for dem som ikke får nok lån i banken, ikke et førstegangslån for alle.

Formålet med ordningen kommunale startlån, som tilbys av kommunene i samarbeid med Husbanken, er å bidra til å hjelpe personer med langvarige finansieringsproblemer til å skaffe seg en egnet bolig og beholde en slik bolig. Slik står det i forskrift om lån fra Husbanken:

«Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den.»

Et kommunalt startlån er ikke ment for personer med kortvarige finansieringsproblemer eller for personer som antas å kunne skaffe seg boligfinansiering på egen hånd via tradisjonell finansiering som lån via tradisjonell bank eller andre finansinstitusjoner. Husbanken låner pengene ut til kommunen, og kommunen låner dem videre til deg. Startlånet er ingen rettighet: kommunen «kan» gi lån etter en behovsprøving, der den ser på om du over tid ikke klarer å finansiere bolig, og om du har spart det du kan (§§ 5-2 og 5-4).

Startlån sammen med banklån

Det kan imidlertid gis kommunalt startlån i en kombinasjon med et tradisjonelt boliglån via bank. Det kommunale startlånet som gis, kan med andre ord benyttes som 2. prioritets topplån for den delen av boligen som tradisjonell bank ikke er villig til å ta risikoen ved å finansiere. Hovedregelen er at kommunen skal ha pant med første prioritet, men når banken gir hovedlånet, kan kommunen godta å stå bak banken. Faktisk er kommunen pliktig til å vurdere om det er mulighet for såkalt samfinansiering før de innvilger fullt kommunalt startlån (§ 5-3). Startlånet kan også dekke hele kjøpesummen – ordinært startlån har ikke noe krav om egenkapital. Forskjellen er forklart i topplån eller hele lånet.

En langvarig løsning

Formålet med startlån er å gi en langvarig løsning for dem som får det innvilget. Det er med andre ord ikke tiltenkt kortvarige løsninger i påvente av et tradisjonelt banklån på ny bolig. Det er ofte tiltenkt personer med lav, men stabil inntekt, for eksempel trygd, som trenger en nøktern bolig for å få en stabil bosituasjon – men ordningen er ikke begrenset til trygdede. I 2025 gikk 61 prosent av startlånene til barnefamilier, ifølge Husbankens årsrapport. Kommunen kan også gi lån til husstander med barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, selv om de ikke oppfyller kravene til behovsprøving fullt ut (§ 5-4).

Ved mislighold deler staten ved Husbanken og kommunen ansvaret for et eventuelt tap: kommunen bærer tapet på de første 25 prosent av det som står igjen av lånet, samt forfalte renter og omkostninger, og staten dekker resten (§ 7-5). Denne fordelingen gjelder bare mellom kommunen og staten. Du som låntaker skylder fortsatt hele restgjelden, også etter et tvangssalg. Les mer om hva som kan gå galt med et startlån.

Siden 2024 har noen kommuner i tillegg et forsøk med startlån til førstegangsetablerere. Det er for dem som er litt bedre stilt enn de som får ordinært startlån: du må ha minst 5 prosent egenkapital, og lånet skal refinansieres i bank etter høyst ti år. Se også hva startlån er.

Startlån og gjeldsproblemer

Formålet er også at personer med gjeldsproblemer kan få hjelp til å beholde eksisterende bolig, vel og merke dersom dette kan gi en varig løsning på eksisterende gjeldsproblemer og låntaker vil ha en reell mulighet til å betjene lånet. Kommunen kan da gi startlån til refinansiering av dyr gjeld, men bare hvis du eier boligen og står i fare for å miste den (§ 5-3 d og § 5-4 b). Vil du kjøpe bolig og har mye ubetjent eller uavklart gjeld, sier Husbanken at gjelden bør ryddes opp først, for eksempel gjennom nedbetaling eller gjeldsordning. All gjeld som løper videre, må du kunne betjene i tillegg til boutgiftene. Mer om dette står i startlån ved gjeldsproblemer.