Gjeldsregisteret og kredittsjekk – det kommunen ser

Kommunen henter opplysninger om forbrukslån, kredittkort og ubrukte rammer fra gjeldsregisteret, og kredittsjekker deg for betalingsanmerkninger. Begge deler er lovhjemlet. Du kan selv se de samme opplysningene gratis før du søker.

Når du søker startlån, ser kommunen to ting du kanskje ikke har tenkt over: hva som står om deg i gjeldsregisteret, og hva en kredittsjekk viser. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og rammekreditter, også ubrukte rammer. Kredittsjekken viser blant annet betalingsanmerkninger, utleggspant, gjeldsordning og en beregnet kredittscore. Kommunen trenger ikke ditt samtykke for å hente dette; det har lovhjemmel. Det lureste du kan gjøre, er å sjekke deg selv først, så du vet hva saksbehandleren får se.

Hvorfor kommunen sjekker – og hjemmelen for det

Kommunen er långiver når den gir startlån, og den har derfor de samme pliktene som en bank. Finansavtaleloven § 5-2 krever en grundig vurdering av kredittevnen din, om nødvendig med opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. Husbanken er tydelig i veilederen: kommunen «skal kredittsjekke søkeren grundig før den gir lån», og for å få oversikt over gjeld og ubetalte krav «må kommunen sjekke gjeldsregisteret og innhente kredittopplysninger».

Retten til å hente gjeldsopplysninger står i gjeldsinformasjonsloven:

«kommune, i forbindelse med behandling av søknad om startlån eller søknad om endring av vilkår for innvilget startlån»

Husbankloven § 10 gir kommunen i tillegg rett til å hente opplysninger om inntekt, formue, skatt og gjeld fra blant andre finansinstitusjoner og «selskap som tilbyr kredittvurderingar», når det er nødvendig for saksbehandlingen. Derfor er det misvisende å si at du «samtykker» til kredittsjekken. Samtykke kreves bare for helseopplysninger. Mer om personvernet i søknaden står under samtykke og personvern.

Dette står i gjeldsregisteret

Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d definerer en gjeldsopplysning som «opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende». I praksis betyr det:

Oversikten bygger på Gjeldsregisteret AS, som opplyser at registeret inneholder forbrukslån, rammekreditter (kredittkort), faktureringskort og lån med sikkerhet hos tredjepart, mens bolig, bil, studielån, offentlig gjeld og annen sikret gjeld ikke er med. Husbanken minner kommunene om at søkere kan ha gjeld som ikke vises i registrene, «for eksempel ubetalte regninger eller studiegjeld». Det som ikke står i registeret, må du altså dokumentere selv – se dokumentasjon til søknaden.

Den ubrukte rammen er den store overraskelsen

Et kredittkort du aldri bruker, står i registeret med hele rammen. Har du tre kort med 30 000 kroner i ramme hver, ser kommunen 90 000 kroner i tilgjengelig kreditt, selv om saldoen er null. Hvordan kommunen vekter dette, står ikke i Husbankens veileder. Men skal startlånet kombineres med et banklån, skal banken regne rammene som fullt brukt i stresstesten (utlånsforskriften § 5 andre ledd). Kort du ikke trenger, bør du si opp – se kredittkort og rammekreditt.

Hvem som driver registrene

Det finnes flere gjeldsinformasjonsforetak. Husbanken oppgir at tre har etablert gjeldsregistre «per 2025»: Experian Gjeldsregister, Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon. Finansforetakene har plikt til å rapportere, og du kan ikke reservere deg. Husbanken skriver også at kommunen kan be deg sende en oversikt du har hentet selv, og at den er gratis for deg og inneholder flere detaljer, blant annet navnet på långiveren.

Dette viser en kredittsjekk

En kredittsjekk kommer fra et kredittopplysningsforetak og er regulert i kredittopplysningsloven. Husbanken skriver at foretakene henter opplysninger fra Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og grunnboken, i tillegg til erfaringer fra inkassosaker og dommer i pengekrav. De beregner ofte en kredittscore – en poengsum for risiko – blant annet ut fra:

• registrert utleggspant eller tvangspant
• registrert konkurs eller offentlig gjeldsordning
• betalingsanmerkninger
• alder, stabilitet i inntekt og inntektsutvikling
• forholdet mellom samlet gjeld og inntekt

Viktig for deg: Husbanken skriver at kommunen «ikke kan basere sine vurderinger på scoringsresultat alene», men må vurdere fakta selv, og at kommunen bør kontakte deg hvis noe er uklart. En lav score fordi du er ung og har kort betalingshistorikk, er noe helt annet enn en lav score på grunn av ubetalte krav.

Betalingsanmerkning, inkasso og gjeldsordning

En betalingsanmerkning stenger ikke døren automatisk. Husbanken skriver at anmerkninger bør vektlegges, men ses i sammenheng med formålet med startlånet og hvorfor kravene er uoppgjort, og at en regel om betalingsanmerkninger i kommunens retningslinjer «kan derfor ikke være absolutt». Har du mye ubetjent og uavklart gjeld, sier veilederen derimot at du bør få ryddet opp – ved nedbetaling eller gjeldsordning – før startlån innvilges, og at kommunen da må tilby gjeldsrådgivning.

Lokale retningslinjer kan være strengere i utgangspunktet. Kristiansand kommune gir som hovedregel ikke startlån til søkere med gjeld som ikke betjenes etter en ordinær betalingsplan, som løpende inkassosaker eller gjeldsordning. Husbanken skriver at kommunen kan gi startlån til en som er under gjeldsordning, men ikke i gjeldsforhandlingsperioden uten namsfogdens samtykke, og ikke hvis gjeldsordningen forbyr ny gjeld. Mer om dette under startlån med betalingsanmerkning og startlån under og etter gjeldsordning.

Slik sjekker du deg selv før du søker

1. Gjeldsregisteret. Gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav d gir deg rett til egne opplysninger, og § 14 sier at du ikke kan avkreves betaling for innsyn. Logg inn med elektronisk ID hos Gjeldsregisteret eller et av de andre gjeldsinformasjonsforetakene. Se etter kort du har glemt og lån som skulle vært innfridd.
2. Kredittopplysningene. Kredittopplysningsloven § 17 gir deg rett til en forklaring på en eventuell kredittscore og til å få vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, til hvem og fra hvilke kilder. Innsynet skal være gratis. Kontakt kredittopplysningsforetakene direkte.
3. Egen liste over gjeld uten registrering. Studielån, billån, skattegjeld, inkassosaker og private lån. Det er her mange søknader blir ufullstendige.

Gjenpartsbrevet: du får vite når kommunen sjekker

Når kredittopplysninger om deg utleveres, skal du samtidig og gratis få en gjenpart – et gjenpartsbrev – med blant annet hvem som spurte, hvilke kilder som er brukt og grunnlaget for en eventuell kredittscore (kredittopplysningsloven § 18). Unntakene i loven gjelder inkassoforetak og bankers risiko- og soliditetsvurderinger, ikke en kommune som behandler en lånesøknad. Også gjeldsinformasjonsforetak sender gjenpartsbrev når noen henter gjeldsopplysninger om deg, ifølge Norsk Gjeld. Får du slike brev etter at du har søkt startlån, er det altså normalt. Får du et brev du ikke kan forklare, bør du ta det på alvor.

Opplysninger fra utlandet

Har du bodd eller hatt økonomi i et annet land, må du vite at norske registre ikke fanger det opp. Husbanken skriver at gjeldsregistre og kredittopplysningsforetak i Norge ikke kan avdekke gjeld og formue i utlandet, at søkeren selv må skaffe dokumentasjonen, og at saksbehandleren må avslå hvis den ikke kan verifiseres. Kontoutskrifter, utskrifter fra offentlige registre og skatteopplysninger fra landet er eksempler veilederen nevner.

Når du har sjekket deg selv, er neste steg å rydde det som kan ryddes og sette opp et realistisk budsjett. Planen for det står i slik forbereder du søknaden, og hvordan gjelden slår ut i beregningen, står under utgiftene kommunen ser på. Mener du at kommunen har lagt feil opplysninger til grunn, kan du be om innsyn i saken din.