Samtykke og personvern når du søker startlån

Når du søker startlån, henter kommunen opplysninger om økonomien din fordi loven gir den rett til det – ikke fordi du samtykker. Samtykke trengs bare for helseopplysninger. Du har rett til innsyn, og alle som behandler saken har taushetsplikt.

Mange tror at de gir kommunen et samtykke til å sjekke økonomien sin når de søker startlån. Det stemmer ikke. Husbankloven § 10 gir Husbanken og kommunene hjemmel til å hente inn og behandle opplysningene som er nødvendige for saksbehandlingen, «utan hinder av teieplikt». Opplysninger om inntekt, formue, skatt, gjeld, arbeid og boforhold hentes altså med lovhjemmel. Bare helseopplysninger krever samtykke fra deg. Til gjengjeld har du rett til å vite hva som hentes og hvorfor, rett til innsyn i saken og krav på at alle som behandler den, har taushetsplikt.

Hvem har ansvaret for opplysningene dine

Husbanken og kommunen deler ansvaret. Mens du fyller ut søknaden på startlan.husbanken.no, er det Husbanken som har ansvaret for å lagre og bruke opplysningene. Når du har sendt inn, overtar kommunen. Husbanken skriver i personvernerklæringen for startlån at du da skal kontakte personvernombudet i kommunen ved spørsmål. Før innsending kan du kontakte Husbankens personvernombud.

Mange kommuner bruker en låneforvalter, for eksempel Intrum, til å administrere lånet etter utbetaling. Forvaltningsloven § 13 gir taushetsplikt for alle som «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan» – også ansatte hos en låneforvalter som gjør arbeid for kommunen.

Det som hentes mens du fyller ut

Husbankens personvernerklæring lister opp seks kilder som brukes automatisk under utfyllingen:

Du ser opplysningene i søknaden og kan rette dem hvis de er feil eller unøyaktige. Du kan også legge til opplysninger du mener gir et riktigere bilde. Det er ditt viktigste personvernverktøy i praksis: Et utdatert skattetall eller en feil i sivilstatus kan du korrigere før kommunen bygger vurderingen på det. Hvordan du går fram, står i den digitale søknaden steg for steg.

Det kommunen kan hente etter innsending

Etter at du har sendt søknaden, kan kommunen hente flere opplysninger. Husbankloven § 10 tredje ledd lister opp hvor de kan komme fra:

«søkjaren sjølv, folkeregisteret, kontakt- og reservasjonsregisteret, arbeidsgjevar- og arbeidstakarregisteret, skattestyresmaktene, Kartverket, arbeidsgjevarar, utdanningsinstitusjonar, forsikringsselskap, eigedomsmeklarar, finansinstitusjonar, selskap som tilbyr kredittvurderingar, båtregister, Arbeids- og velferdsetaten og anna offentleg styresmakt.»

Tre av disse er særlig viktige for deg:

• Gjeldsregisteret. Gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav b lar gjeldsinformasjonsforetakene gi ut opplysninger til en «kommune, i forbindelse med behandling av søknad om startlån eller søknad om endring av vilkår for innvilget startlån». Registeret viser usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer – ikke boliglån med pant. Kommunen kan ikke gi opplysningene videre.
• Kredittsjekk. Husbankloven nevner «selskap som tilbyr kredittvurderingar» som kilde, og kredittopplysningsloven § 14 tillater utlevering til den som har saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne. Etter § 18 skal du samtidig og gratis få en kopi – et gjenpartsbrev – som viser hvem som har spurt. Hva brevet inneholder, er forklart på søsternettstedet vårt om kredittsjekk: gjenpartsbrevet og hva det betyr.
• Nav. Loven nevner uttrykkelig opplysninger om inntekt fra Arbeids- og velferdsetaten, for eksempel trygd og arbeidsavklaringspenger.

Det kommunen ser i registrene og ved kredittsjekk, er gjennomgått i gjeldsregisteret og kredittsjekk.

Loven setter også grenser. Opplysningene må være nødvendige for saksbehandlingen. Husbankloven § 10 sier at du kan velge å skaffe opplysninger fra arbeidsgiver og bank selv i stedet for at kommunen henter dem. Og opplysninger om sosiale forhold kan bare hentes fra deg: «Opplysningar om sosiale tilhøve kan berre hentast inn frå søkjaren sjølv.» Kommunen skal dessuten opplyse deg og de andre i husstanden om hvor opplysningene hentes fra, hva de skal brukes til og om retten til etterfølgende kontroll (§ 10 femte ledd).

Hjemmelen gjelder også ektefelle, samboer, hjemmeboende barn og andre i husstanden. Søker dere sammen, hentes opplysninger om begge. Se å søke startlån sammen med andre.

Helseopplysninger: her trengs samtykke

Husbankloven § 10 fjerde ledd skiller ut helseopplysninger: De kan bare hentes inn med samtykke, unntatt når kommunen kontrollerer en utbetaling etter § 11. Husbanken skriver det samme i personvernerklæringen.

Det kan være i din interesse å gi slike opplysninger. Forskriften om lån fra Husbanken § 5-4 andre ledd bokstav a lar kommunen gi startlån selv om de vanlige vilkårene ikke er oppfylt, blant annet når husstanden har «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer». Søker du lån til å tilpasse boligen (§ 5-3 bokstav b), trenger kommunen å vite hva tilpasningen skal løse. Du bestemmer selv hva du vil dele, men kommunen kan bare legge vekt på det den vet. Del det som er relevant for boligbehovet, for eksempel en erklæring om hva boligen må løse – ikke mer enn saken trenger. Mer om dette i bolig og startlån ved nedsatt funksjonsevne.

Taushetsplikt – og hvem som likevel kan se opplysningene

Forvaltningsloven § 13 første ledd pålegger alle som arbeider for kommunen å hindre at andre får vite om «noens personlige forhold». Økonomien din er et personlig forhold. Saksbehandleren kan ikke fortelle naboen, arbeidsgiveren eller utleieren din at du har søkt startlån.

Taushetsplikten har likevel noen kanter du bør kjenne:

• Andre parter i saken. Husbanken skriver i sin personvernerklæring at opplysninger kan bli kjent for andre parter ved partsinnsyn. Søker du sammen med en samboer, kan samboeren se sakens dokumenter – også opplysninger om din gjeld. Er det noe du ikke vil at medsøkeren skal se, snakk med saksbehandleren før du sender det inn.
• Offentlig innsyn. Ved innsyn etter offentleglova gir Husbanken ikke ut opplysninger om private økonomiske forhold. Andre som ber om innsyn, får altså ikke ut opplysninger om din økonomi.
• Andre offentlige organer. Husbankloven §§ 10 og 11 gir adgang til å hente og bruke opplysninger på tvers av etater når det er nødvendig for saken eller for kontroll.

Innsyn: du har rett til å se din egen sak

Forvaltningsloven § 18 gir deg som part rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter, og retten gjelder også etter at vedtaket er fattet. Husbanken skriver dessuten at du «når som helst» kan kreve å få se opplysningene kommunen har om deg. Ved siden av forvaltningsloven gjelder personopplysningsloven, som gjør EUs personvernforordning til norsk lov gjennom EØS-avtalen. Den gir deg rett til innsyn i hvilke personopplysninger som behandles om deg.

Innsyn er særlig nyttig hvis du har fått avslag. Be om budsjettberegningen, notater fra samtaler og opplysningene fra gjeldsregister og kredittsjekk. Da ser du hva kommunen faktisk bygde på – og kan rette feil i en klage. Framgangsmåten står i be om innsyn i startlånssaken.

Opplysninger som kommunen får fra andre under saksbehandlingen, skal som hovedregel forelegges deg til uttalelse (forvaltningsloven § 17 andre ledd). Viser gjeldsregisteret en gjeld du mener er feil, skal du altså få sjansen til å forklare den.

Hvor lenge opplysningene lagres

Husbanken bruker i tillegg opplysninger fra søknadene til statistikk, analyser, forskning og feilretting i saksbehandlingssystemet. Hvor lenge din kommune oppbevarer saken, står i kommunens egen personvernerklæring – eller spør kommunen.

Kontroll etter at du har fått lånet

Personvernet stopper ikke ved vedtaket. Forskriften § 7-10 andre ledd sier at kommunene skal innhente og kontrollere nødvendige opplysninger både når søknaden behandles og når lånet utbetales. Etter husbankloven § 11 kan kommunen, når det er rimelig grunn til å undersøke om noe er utbetalt på feil grunnlag, pålegge deg å gi opplysninger og hente oppdaterte opplysninger – i slike tilfeller også nødvendige helseopplysninger uten samtykke. Du skal da få vite hva som er hentet, fra hvem og hvorfor, men det kan vente til etter kontrollen.

Når du mener personvernet er brutt

Mener du at Husbanken eller kommunen behandler opplysningene dine i strid med regelverket, kan du klage skriftlig til Datatilsynet. Start gjerne med kommunens personvernombud – mange saker løser seg der. Gjelder det selve vedtaket om startlån, for eksempel at kommunen har lagt vekt på en feil opplysning, er det en klage på vedtaket som hjelper: Den sender du til kommunen innen tre uker. Er du usikker på hva du skal si i samtalen med kommunen, kan du forberede deg med møtet med kommunen.