Søke startlån sammen med samboer, ektefelle eller medlåntaker

Ja, dere kan søke startlån sammen – også andre enn par, for eksempel i en generasjonsbolig. Men alle søkerne må oppfylle vilkårene, og ingen av dere kan få nok lån i banken. En velstående forelder som medlåntaker passer derfor sjelden inn i startlånet.

Ja, dere kan søke startlån sammen. Husbanken skriver i veilederen til kommunene at flere personer kan søke sammen, og at også andre enn gifte og samboere «i utgangspunktet» kan gjøre det – for eksempel personer som skal bo sammen i en generasjonsbolig eller et kollektiv. Forutsetningen er at ingen av søkerne får tilstrekkelig lån i privat bank, og at alle ellers oppfyller vilkårene for startlån. Det siste er det mange overser: Startlånet er ikke laget for at en med god økonomi skal «hjelpe» en med svak økonomi inn.

Her går vi gjennom hvem som må stå på søknaden, hva kommunene krever lokalt, om en forelder kan være medlåntaker, og hva som skjer med lånet hvis dere går fra hverandre.

Hva Husbanken sier om flere søkere

Kapitlet «Om søker» i Husbankens veileder har fire poenger som avgjør det meste:

1. Kommunen kan bare gi startlån til privatpersoner, men flere kan søke sammen.
2. Ingen av søkerne kan få tilstrekkelig lån i privat bank, og alle må ellers oppfylle vilkårene.
3. Også andre enn gifte og samboere kan i utgangspunktet søke sammen. Kommunen skal vurdere hver søknad individuelt.
4. Låntakerne skal være registrert som eiere av boligen, men det kan være aktuelt med unntak når det er flere låntakere. Da skal kommunen forsikre seg om at den som ikke står som eier, forstår hva det innebærer.

Vilkårene som alle må oppfylle, er de vanlige: langvarige problemer med å finansiere bolig, at man har spart innenfor mulighetene, og at husstanden kan betjene lånet over tid (forskrift om lån fra Husbanken §§ 5-2 og 5-4). Den samlede betjeningsevnen regnes for husstanden: alle inntekter, alle utgifter og alle i husstanden som skal leve av pengene.

Må ektefelle eller samboer stå på søknaden?

Forskriften sier ikke at ektefeller og samboere må søke sammen. Men flere kommuner krever det:

• Bergen: «Ektefeller, samboere og registrerte partnere må søke sammen, selv om dere ikke bor sammen på søknadstidspunktet.» Bergen skriver også at venner eller andre familiemedlemmer ikke kan søke sammen.
• Trondheim: ektefeller, samboere og registrerte partnere må søke sammen.
• Ulstein (retningslinjer vedtatt 11. desember 2025): alle i husstanden som er med i inntektsgrunnlaget for søknaden, må normalt også være låntakere.

Logikken er enkel. Kommunen regner med partnerens inntekt når den vurderer om husstanden klarer lånet. Da vil den også at partneren skal ha ansvar for lånet. Bergens regel om at venner og andre familiemedlemmer ikke kan søke sammen, er strengere enn utgangspunktet i Husbankens veileder. Det er en lokal regel; hvordan kommunale retningslinjer skal forholde seg til forskriften og veilederen, står under kommunens egne retningslinjer.

Hvem kan søke sammen – oversikt

Boliger for flere generasjoner er omtalt nærmere under flergenerasjonsbolig og storfamilier.

Kan en forelder være medlåntaker på startlånet?

Dette er det vanligste spørsmålet, og svaret er sjelden det folk håper. Husbanken skriver at forutsetningen for å søke sammen er at ingen av søkerne får tilstrekkelig lån i privat bank, og at alle oppfyller vilkårene for startlån. En forelder med god inntekt og egen bolig med lite gjeld vil som regel ikke ha langvarige problemer med å finansiere bolig. Da er forelderen ikke i målgruppen, og felles søknad med forelderen passer dårlig inn i ordningen.

Det er heller ikke slik at forskriften åpner for en «medlåntaker» som bare skal stille med inntekt eller sikkerhet uten å være en del av husstanden. Veilederen omtaler ikke en slik rolle for startlån. Om en kommune likevel godtar det i en konkret sak, må du spørre kommunen om – vi har ikke funnet noen kilde som beskriver det som vanlig praksis.

Vil foreldrene hjelpe, finnes det andre veier, og flere av dem hører hjemme i banken:

• Medlåntaker eller kausjonist i banken – forskjellen er stor for den som hjelper. Den er forklart under medlåntaker eller kausjonist.
• Tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig – kan erstatte egenkapital i bankens beregning, men ikke kravet til at du selv klarer lånet. Se tilleggssikkerhet.
• Gave, lån eller forskudd på arv – se når foreldrene hjelper.

Får du da et banklån, men ikke hele beløpet, kan startlånet komme inn som topplån – samfinansiering. Kommunen skal etter forskriften § 5-3 tredje ledd vurdere om samfinansiering kan oppnås.

Når den ene står som eier og den andre ikke

Hovedregelen er at alle låntakere skal stå som eiere. Unntaket – at en låntaker ikke står som eier – krever at kommunen sikrer seg at vedkommende forstår hva det betyr. Og det er mye: Du kan ha ansvar for et lån på en bolig du ikke eier. Ved et brudd har du gjelden, men ikke boligen. Tenk deg godt om, og få skrevet ned hva dere har avtalt.

For deg som skal stå på et lån sammen med noen andre, gjelder finansavtalelovens regler om samskyldnere (§§ 5-16 til 5-21) for låneavtaler med forbrukere. Avtalen skal angi hvor stor del kreditor kan kreve fra hver av dere. Kommunen er kredittyter etter finansavtaleloven når den gir startlån. Les låneavtalen nøye før dere signerer, og spør kommunen hvis ansvarsfordelingen er uklar.

Hvis dere går fra hverandre

Et brudd endrer ikke låneavtalen av seg selv. Så lenge dere begge står på lånet, har dere begge ansvar etter avtalen. Husbanken skriver i veilederen: «Ved samlivsbrudd eller dødsfall kan kommunen overføre startlån og eventuelt tilskudd til gjenværende husstandsmedlem(er) etter en ny økonomisk vurdering.» Kommunen kan også vurdere tilleggslån eller tilskudd.

«Kan» er ordet å merke seg. Den som blir igjen, må selv klare lånet. Oslo kommunes skjema for endring av lånevilkår har et eget valg for overføring av lån til ny låntaker ved skilsmisse eller samlivsbrudd. Den som går ut, må signere at hen ønsker å bli frigjort, og det skal legges ved en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld.

Hvem som får bli boende, avgjøres av dere eller etter loven:

• Ektefeller kan kreve å overta felles bolig «når særlige grunner taler for det», og det skal legges vekt på ektefellenes og barnas behov (ekteskapsloven § 67).
• Samboere har en lignende rett når «sterke grunner» taler for det (husstandsfellesskapsloven § 3). Loven gjelder bare samboere som har bodd sammen i minst to år, eller som har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1).

Samboere uten felles barn som har bodd sammen kortere enn to år, faller altså utenfor husstandsfellesskapsloven. Da er en skriftlig samboeravtale det viktigste dokumentet dere har. Løsningen etter brudd er gjennomgått under startlån etter samlivsbrudd og løse ut tidligere partner med startlån.