Slik regner kommunen ut hva du trenger å leve av

Kommunen skal sette av nok til at du kan leve normalt etter at lånet er betalt. Husbanken anbefaler å starte med ditt faktiske forbruk, bruke SIFOs referansebudsjett som referanse – og aldri gå under veiledende sats for økonomisk sosialhjelp.

Når kommunen vurderer om du kan betjene et startlån, trekker den først fra et beløp til livsopphold – det du trenger til mat, klær, hygiene, transport, fritid og annet forbruk. Det finnes ingen fast nasjonal sats for dette i startlånssaker. Husbanken anbefaler at saksbehandleren tar utgangspunkt i ditt faktiske forbruk over en periode, og at SIFOs referansebudsjett brukes som referanse og tilpasses husstanden. Ett krav er absolutt: beløpet kan ikke være lavere enn den veiledende satsen for økonomisk sosialhjelp. I praksis ligger de fleste beregninger et sted mellom sosialhjelpssatsen og SIFO-budsjettet, og det er derfor tallet kan variere mellom kommuner og mellom søkere.

Hvorfor livsoppholdet betyr så mye

Forskrift om lån fra Husbanken § 5-2 tredje ledd sier at søkeren må kunne betjene lånet over tid «og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold». Livsoppholdet er altså ikke en detalj i regnestykket, det er halve vilkåret. Hver tusenlapp kommunen setter av til livsopphold, er en tusenlapp mindre til renter og avdrag. Med en stresstestrente på 7 prosent og 30 års løpetid tilsvarer 1 000 kroner i måneden om lag 150 000 kroner i lånebeløp. Hvordan hele regnestykket settes opp, er forklart under betjeningsevne.

Et for lavt livsopphold gir et større lån – og et lån du ikke klarer å leve med. Et for høyt gir et mindre lån enn du egentlig kunne båret. Begge deler er dårlig for deg, og det er grunnen til at Husbanken vil at kommunen skal se på hvordan akkurat din husstand lever.

Tre kilder kommunen bruker

1. Ditt faktiske forbruk

Husbanken anbefaler at saksbehandleren tar utgangspunkt i søkerens faktiske forbruk over en periode. Det betyr ofte at du blir bedt om kontoutskrifter for noen måneder, eller om å fylle ut et budsjett i søknaden. Har du levd nøkternt i lang tid og klart deg, er det et sterkt argument. Har du derimot brukt mye mer enn du har hatt, viser kontoutskriftene det også. Hvordan du best setter opp tallene, står i budsjettet i startlånssøknaden.

2. SIFOs referansebudsjett

Referansebudsjettet lages av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet (Husbankens veileder bruker det eldre navnet Statens institutt for forbruksforskning). Det oppdateres hvert år og er oppdatert med 2026-tall. SIFO beskriver det som kostnaden ved et «akseptabelt forbruksnivå» – et forbruk folk flest kan godta, ikke et minimum og ikke et gjennomsnitt. Husbanken skriver at budsjettet er en veiledning, at faktiske utgifter kan variere mye med bosted, husstandsstørrelse og livsstil, og at det skal tilpasses den enkelte husstanden.

3. Gulvet: sosialhjelpssatsen

Husbanken skriver at beløpet til livsopphold «må minimum utgjøre veiledende sats for økonomisk sosialhjelp». De statlige veiledende satsene fra 1. januar 2026 er (per måned, uten bolig og strøm):

Veilederen nevner også at Barne- og familiedepartementets satser for livsopphold kan brukes som veiledning. Kommunene kan dessuten ha egne sosialhjelpssatser; det som gjelder i startlånssaken, er da det kommunen har lagt til grunn i sin vurdering.

Hva som er med i SIFO-budsjettet – og hva som ikke er det

SIFOs budsjett er delt i utgifter som følger hver person, og utgifter som følger husholdningen. For 2026 ser tallene slik ut for noen typiske personer (kroner i måneden):

I tillegg kommer husholdningsposter som stiger med antall personer: andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler og mediebruk og fritid. For én person er de til sammen 4 110 kroner, for to personer 4 390 og for fire personer 5 520 kroner i måneden. Bil er en egen post (3 375 kroner for en bensinbil og 2 245 kroner for en elbil i husholdninger på inntil fire personer), og barnehage og SFO regnes etter Oslo-priser som eksempel.

Like viktig er det som ikke er med. SIFO skriver at budsjettet ikke omfatter utgifter til bolig, inkludert strøm og vedlikehold, tobakk og alkohol, kostbare fritidsinteresser, feriereiser, «uteliv» og helsetjenester utover ett årlig lege- og tannlegebesøk. Boutgiftene – strøm, felleskostnader, kommunale avgifter og vedlikehold – føres derfor som egne poster i startlånsberegningen. Budsjettet er også et langtidsbudsjett: det forutsetter at du setter av penger hver måned til å erstatte kjøleskap, vaskemaskin og møbler når de går i stykker.

Eksempler: tre husstander i 2026

Eksemplene er satt sammen av SIFOs tabeller for 2026 uten bil, og sammenlignet med sosialhjelpssatsen og livsoppholdssatsen i gjeldsordning (forklart under). Alle tall er kroner i måneden.

Tallene kan ikke sammenlignes helt likt. Sosialhjelpssatsen og SIFO holder strøm utenfor, mens livsoppholdssatsen i gjeldsordning skal dekke strøm, oppvarming og innboforsikring. SIFO-tallene inneholder månedskort i Oslo; bor du et sted med billigere kollektivtrafikk, eller du trenger bil, blir tallet et annet. Poenget er spennet: for enslig mor med to barn skiller det nesten 9 000 kroner i måneden mellom gulvet og SIFO. Hvor i spennet kommunen lander, betyr mye for hvor stort lån hun kan få. Mer om denne situasjonen under enslig forsørger og startlån.

For den eldre søkeren er det verdt å merke seg at SIFOs tall for personer over 70 er noe lavere for mat og transport. Kommunen bør likevel ta høyde for helseutgifter som ikke er med i budsjettet. Se startlån som pensjonist.

Utgifter som kommer i tillegg til livsoppholdet

Husbanken lister opp noen faste utgifter som skal trekkes fra ved siden av livsoppholdet: nedbetaling av forbruksgjeld og studielån, utgifter til barnehage, SFO og AKS, bidrag og antatte utgifter til nødvendig vedlikehold av boligen. Betaler du barnebidrag, er det altså en egen post; mottar du bidrag, kan det regnes som inntekt etter kommunens praksis. Oversikten over alle postene finner du i utgiftene kommunen ser på.

Bil er et grensetilfelle. SIFO har en egen bilpost, men den er ikke med i alle beregninger. Trenger du bil til jobb, eller fordi det ikke går buss der du bor, bør du forklare det i søknaden. Har du et billån, trekkes det fra som annen gjeld.

Forskjellen fra gjeldsordning og utleggstrekk

Mange kjenner livsoppholdssatsene fra gjeldsordning og utleggstrekk. Det er en annen ordning, med et annet formål. Satsene står i forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning, og fra 1. juli 2026 er grunnsatsen 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for en gift eller samboende, med barnetillegg fra 3 645 kroner (barn under 6 år) til 7 020 kroner (15 år og eldre). Satsene skal sikre at en skyldner beholder nok til å leve mens resten går til kreditorene, og de kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering.

I startlånssaken er hensikten en annen: kommunen skal låne ut penger i 30 år eller mer og må være trygg på at du klarer det uten å havne i betalingsproblemer. Derfor anbefaler Husbanken faktisk forbruk og SIFO, ikke gjeldsordningssatsene. Er du under gjeldsordning og søker startlån, vil kommunen likevel måtte forholde seg til det gjeldsordningen din bestemmer – se startlån under og etter gjeldsordning. Hvordan satsene i gjeldsordning er bygd opp, er grundig forklart på søsternettstedet vårt om livsoppholdssatsene i gjeldsordning.

Livsoppholdet og sparekravet henger sammen

Livsoppholdsberegningen brukes også når kommunen vurderer om du har spart det du kunne (forskriften § 5-4 første ledd bokstav b). Saksbehandleren regner da netto inntekt minus boutgifter og nødvendig livsopphold, og ser hva som burde vært igjen. Er det et stort sparepotensial du ikke har brukt, «bør» kommunen ifølge Husbanken oppfordre deg til å spare. Er inntekten lav og utsiktene til sparing små, kan kommunen gi startlån med en gang. Mer om dette under «spart innenfor sine muligheter».