Enslig forsørger og startlån: én inntekt, barnetrygd, bidrag og overgangsstønad

Ja, mange enslige forsørgere får startlån. Barnefamilier kan få lån uten først å ha spart, men lånet må kunne betjenes på én inntekt i mange år – også etter at stønader og bidrag stopper. Fra 1. juli 2026 varer ny overgangsstønad bare til barnet er 14 måneder.

Ja, du kan få startlån når du er alene med barn. Du er i forskriftens forstand en husstand med barn, og da kan kommunen gi startlån selv om du ikke har spart opp eller ikke har hatt problemer med å få lån i mange år (forskrift om lån fra Husbanken § 5-4 andre ledd bokstav a). Det kommunen ikke kan gi rabatt på, er betjeningsevnen: du må klare lånet over tid og ha nok igjen til å leve av, med én voksen inntekt. Derfor handler en søknad fra en enslig forsørger mest om ett spørsmål – hva er inntekten din om fem, ti og femten år, når stønadene og bidragene har endret seg?

Enslige forsørgere er ikke en egen målgruppe i forskriften, og den eldre listen over «grupper som kan få startlån» som fortsatt sirkulerer på nettet, finnes ikke i dagens regelverk. Det som gjelder, er den samme vurderingen som for alle, med barnefamilieunntaket i tillegg. Unntaket gjelder alle barnefamilier som bor trangt eller ustabilt, med eller uten to voksne.

Stor endring: overgangsstønaden er kortere for nye søkere

Mange tekster om enslige forsørgere og boliglån bygger på at overgangsstønaden kan vare til yngste barn er åtte år. Det er ikke lenger riktig for nye saker. Folketrygdloven § 15-5 er endret, og ifølge Nav gjelder nytt regelverk for den som ikke har hatt stønad som enslig mor eller far tidligere og søker fra 1. juli 2026. Etter det nye regelverket kan du som hovedregel få overgangsstønad til yngste barn blir 14 måneder. Stønaden kan forlenges hvis barnet trenger særlig tilsyn, og da fram til barnet fyller 18.

De som allerede mottar stønad, beholder det de er innvilget. I en overgangsfase fram til 30. juni 2031 gjelder to regelverk side om side. Etter det tidligere regelverket kan stønaden vare i inntil tre år fram til yngste barn er åtte, med krav om minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet fra barnet er ett år. Nav avgjør hvilket regelverk som gjelder for deg.

For startlånet betyr dette at overgangsstønad nesten aldri kan bære et lån alene. Etter det nye regelverket er den en kort brobygger rundt fødsel og første leveår. Etter det gamle varer den lenger, men den er fortsatt tidsbegrenset. Kommunen vil derfor se på hva du har å leve av når stønaden er borte. En nærmere gjennomgang av overgangsstønaden, også koblingen til småbarnstillegget i barnetrygden, finner du på søsternettstedet vårt om barnetrygd: overgangsstønaden etter 1. juli 2026.

Teller overgangsstønad, barnetrygd og bidrag som inntekt?

Det finnes ingen nasjonal liste. Verken forskriften eller Husbankens veileder sier hvilke ytelser som «teller». Husbanken sier derimot at kommunen skal vurdere sannsynlig framtidig inntekt når en ytelse er midlertidig, og at kommunen ikke kan ha en regel om aldri å gi startlån til søkere med midlertidige inntekter. Husbanken skriver i veilederen: «Husbanken oppfordrer kommunen til å ikke sette generelle begrensninger for søkere med midlertidig inntekt i sine retningslinjer.»

Kommunene praktiserer dette ulikt:

Bidrag du betaler til barn som bor hos den andre forelderen, er derimot alltid en fast utgift i Husbankens beregning av betjeningsevnen. Hver ytelse kan vurderes ulikt, og det er gjennomgått for barnetrygd, bidrag og kontantstøtte hver for seg.

Regneeksempel: mor med to barn og én lønn

Tenk deg en mor med to barn på 4 og 9 år. Hun har fast jobb med 470 000 kroner i årslønn og mottar 3 000 kroner i måneden i bidrag. Hun leier i dag en toroms for 15 500 kroner i måneden og har fått nei i banken. Hun finner en treroms til 2 700 000 kroner.

Med dagens rente er terminbeløpet lavere enn husleien. Spørsmålet kommunen stiller, er om lønnen hennes – etter skatt, minus livsopphold for tre personer, barnehage, SFO og andre faste utgifter – også tåler 17 963 kroner i måneden. Teller kommunen barnetrygd og bidrag som inntekt, styrker det regnestykket de neste ni årene. Da yngste barn er 4 år, har hun 14 år igjen med barnetrygd for det barnet, men i år 15 til 30 av lånet må lønnen alene bære det. I mange tilfeller holder det fordi livsoppholdet også går ned når barna flytter ut, men det er en vurdering kommunen skal gjøre konkret.

Det som kan gjøre saken mulig når marginene er små:

• Avdragsfrihet i starten, for eksempel mens barnehageutgiftene er høye. Forskriften § 8-5 åpner for inntil åtte år.
• Lengre løpetid enn 30 år. Inntil 50 år krever i utgangspunktet varig lav inntekt, men det vilkåret kan fravikes når husstanden har barn og kan dokumentere lav, forutsigbar inntekt (§ 8-5 andre ledd). Husbanken skriver at lånet ikke skal ha lengre løpetid enn nødvendig.
• Bostøtte. Også eiere kan få bostøtte. Barnetrygd og bidrag regnes ikke som inntekt i bostøtten, slik at en enslig forsørger med lav lønn kan få et tilskudd til boutgiftene.
• Kommunalt tilskudd til etablering, der kommunen har det.

Reglene for nedbetalingstid og avdragsfrihet er forklart hver for seg, og det samme gjelder bostøtte når du eier.

Når du er separert, men ikke skilt

Et punkt som overrasker mange: noen kommuner krever at ektefeller søker sammen så lenge de er gift. Bergen kommune skriver at ektefeller, samboere og registrerte partnere må søke sammen «selv om dere ikke bor sammen på søknadstidspunktet». Er du separert og vil kjøpe din egen bolig, bør du derfor spørre kommunen hvordan den behandler en søknad fra deg alene, og legge ved separasjonsbevilling og en avtale om fordeling av bolig og gjeld. Har du ennå ikke gjort opp med den tidligere partneren, gjelder reglene for startlån etter samlivsbrudd.

Delt bosted og samvær

Husbankens veileder sier ikke noe eget om foreldre med delt bosted eller mye samvær. I praksis betyr det at kommunen må vurdere hva som er en egnet bolig for barna når de er hos deg, og hvordan barnetrygden deles. Delt barnetrygd gir halv sats. Bærum kommune har i retningslinjene fra 2022 gjort unntak fra sparekravet for barn som etter formelle avtaler bor tilnærmet like mye hos begge foreldre. Andre kommuner kan ha andre ordninger. Har du samværsavtale eller avtale om delt bosted, legg den ved søknaden.

Ny partner: søke alene eller sammen?

Blir du samboer, endres flere ting samtidig. Utvidet barnetrygd faller bort fra måneden etter at du ikke lenger regnes som alene med barn. Overgangsstønaden faller også bort etter Navs regler for samboerskap. Samtidig kan en ny partner med inntekt gjøre at dere klarer lånet sammen – eller at dere får lån i banken og ikke trenger startlån. Husbanken skriver at flere kan søke sammen, men at alle må oppfylle vilkårene. Dere kan da søke startlån sammen, men vurder først om banken sier ja.

Gi alltid riktige opplysninger om hvem du bor med. Kommunen skal avslå søknaden hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feil opplysninger (forskriften § 7-7), og samboerskap påvirker både stønader og lån.

Slik styrker du søknaden

1. Dokumenter inntekten bakover. Lønnsslipper, skattemelding og arbeidskontrakt. Fast stilling veier tungt.
2. Legg ved vedtak og avtaler. Vedtak om barnetrygd og eventuell overgangsstønad (med sluttdato), bidragsavtale eller vedtak om bidrag, samværsavtale.
3. Vis at du har klart husleien. Husbanken skriver at husleie du har klart å betale over tid, er en god indikasjon på at du kan betjene et lån.
4. Lag et budsjett for når barna er store. Det viser saksbehandleren at du har tenkt på tidslinjen.
5. Rydd i gjelden. Ubrukte kredittkort og små forbrukslån tynger regnestykket. Mye uavklart gjeld bør ifølge Husbanken ryddes opp før startlån.

Står du fast, kan Nav-kontoret gi gratis råd om økonomi, og kommunen har etter boligsosialloven § 6 plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunens egne retningslinjer finner du ofte via kommuneoversikten.