Startlån etter samlivsbrudd: bli boende eller kjøpe nytt etter skilsmisse og samboerbrudd

Ja, startlån kan hjelpe etter et brudd – både for å bli boende og for å kjøpe noe nytt. Kommunen kan gi lån raskt når det er barn i bildet, men du må klare lånet alene, og oppgjøret med den tidligere partneren må være på plass før lånet utbetales.

Ja, du kan få startlån etter en skilsmisse eller et samboerbrudd. Lånet kan brukes til å løse ut den tidligere partneren og bli boende, til å innfri det felles boliglånet, eller til å kjøpe en ny bolig til deg og barna. Det finnes ingen egen bruddregel i forskriften – du vurderes etter de vanlige reglene i forskrift om lån fra Husbanken kapittel 5. Men to av unntakene der passer ofte godt: kommunen kan gi startlån når «husstanden har barn» og en stabil bosituasjon må sikres innen kort tid, og når refinansiering kan gjøre at husstanden blir boende (§ 5-4 andre ledd bokstav a og b). Kravet som ikke kan fravikes, er at du klarer lånet på din egen økonomi.

Et brudd er også en situasjon der mye skjer samtidig: oppgjøret, barnas hverdag, en ny økonomi og ofte en bank som sier nei. Denne artikkelen tar for seg rekkefølgen, reglene for gifte og samboere, hva som skjer med felles gjeld og et startlån dere allerede har, og hvor raskt kommunen realistisk kan hjelpe.

Tre veier videre – og hvor startlånet passer inn

Bergen kommune skriver det slik på sine sider: «Hvis du ønsker å overta bolig etter samlivsbrudd, kan du søke om startlån til å innfri boliglån og/eller betale ut tidligere ektefelle/samboer.» Trondheim kommune skriver at du kan søke startlån og boligtilskudd «for å overta bolig etter samlivsbrudd». Det er altså en etablert bruk av ordningen. Hvordan regnestykket ser ut når du overtar, er gjennomgått med tall i artikkelen om å løse ut tidligere partner med startlån.

Hva kommunen vurderer

Vurderingen er den samme som for andre søkere, med noen særlige spørsmål.

Får du lån i banken alene? Startlån er for dem som ikke får lån eller nok lån i ordinær bank (§ 5-2). Etter et brudd har mange gått fra to inntekter til én, og bankens krav – 10 prosent egenkapital, samlet gjeld høyst fem ganger inntekten og en stresstest – blir plutselig vanskelige å oppfylle. Kommunen skal vurdere om det kan gis samfinansiering med bank, det vil si at banken gir grunnlånet og startlånet kommer i tillegg (§ 5-3 tredje ledd).

Er problemene langvarige, og har du spart? Hovedregelen i § 5-4 første ledd. Har du barn, kan kommunen se bort fra begge kravene etter bokstav a. Uten barn må kommunen som hovedregel mene at du vil ha problemer med å finansiere bolig i flere år; Husbanken nevner fem år som et mulig tidsperspektiv.

Klarer du lånet alene? Her er det ingen unntak (§ 5-2 tredje ledd). Kommunen ser på inntekt etter skatt, livsopphold for deg og barna, bidrag du betaler eller mottar, barnehage og SFO, annen gjeld og vedlikehold, og tester mot en høyere rente.

Er boligen nøktern? Boligen skal være «egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet» (§ 5-3 andre ledd). Familieboligen dere kjøpte sammen, kan være større enn det kommunen ville godkjent ved et nytt kjøp. Husbanken skriver at nøkternhetskravet i refinansieringssaker der husstanden står i fare for å miste boligen, er «ikke … like strengt som ved kjøp», fordi det koster mye å skaffe ny bolig. Det gir rom for å bli boende i en bolig som ellers ville vært for dyr – men det er skjønn, ikke en garanti.

Gifte: hva ekteskapsloven sier om boligen

For ektefeller er utgangspunktet likedeling: ektefellenes samlede formuer deles likt etter fradrag for gjeld (ekteskapsloven § 58). Verdier som klart kan føres tilbake til det en av dere hadde da dere giftet dere, eller har arvet eller fått i gave fra andre, kan kreves holdt utenfor (skjevdeling, § 59). Skjæringstidspunktet er normalt da begjæringen om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først (§ 60). Gjeld stiftet etter dette kan ikke trekkes fra.

Om boligen sier loven at du kan kreve å overta den felles boligen «når særlige grunner taler for det», uavhengig av hvem som eide den (§ 67). Ved vurderingen «skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov». Er dere uenige om verdien, avgjøres den ved skiftetakst som skal svare til omsetningsverdien (§ 69).

«Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,»

En regel som sjelden nevnes i startlånssammenheng, står i § 70: overtar du boligen etter §§ 66 eller 67 og må betale den andre for det overskytende, kan den andre måtte «nøye seg med en fordring med pantesikkerhet i eiendommen» som kan sies opp med seks måneders varsel. Du trenger altså ikke alltid ha hele utløsningssummen på dagen. Men en slik fordring er gjeld, og den teller når banken og kommunen regner på økonomien din.

Ektefeller kan avtale oppgjøret selv (§ 65). Avtalen kan settes til side hvis den virker urimelig, og et søksmål om det må reises senest tre år etter avtalen. Har dere felles gjeld, kan hver av dere kreve at den andres del blir betalt før delingen (§ 64).

Samboere: ingen likedeling, men en rett til boligen

Samboere har ingen likedelingsregel. Hver eier det de eier. Husstandsfellesskapsloven gir likevel en rett til å overta felles bolig mot oppgjør, men bare for samboere over 18 år som har bodd sammen i minst to år, eller som har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1). Kravet er strengere enn for gifte: det må foreligge «sterke grunner» (§ 3), mens ektefeller må vise «særlige grunner». Avtaler dere har inngått, skal tas i betraktning (§ 4). Om oppgjøret og skiftetaksten gjelder deler av ekteskapsloven §§ 69 og 70 tilsvarende (§ 3 fjerde ledd).

For samboere er derfor samboerkontrakten og hvem som står som eier i grunnboken, avgjørende. Står dere som eiere med halvparten hver, og har dere betalt likt, er utgangspunktet at hver eier halvparten av nettoverdien.

Felles gjeld og felles lån

Et felles boliglån forsvinner ikke ved bruddet. Dere står som låntakere slik låneavtalen sier, og banken – eller kommunen, hvis det er et startlån – må godta at én av dere slipper. Oslo kommune har et eget skjema for å endre lånevilkår der én av valgmulighetene er «Overføring av lån til ny låntaker … ved skilsmisse eller samlivsbrudd». Den som går ut av lånet, må signere at hen ønsker å bli frigjort, og det skal legges ved en avtale om fordeling av eiendeler og gjeld.

Har dere startlån sammen fra før, skriver Husbanken i veilederen:

«Ved samlivsbrudd eller dødsfall kan kommunen overføre startlån og eventuelt tilskudd til gjenværende husstandsmedlem(er) etter en ny økonomisk vurdering. Kommunen kan også vurdere å gi tilleggslån og/eller tilskudd.»

«Ny økonomisk vurdering» betyr at kommunen regner på nytt med din inntekt alene. Det er ikke en formalitet. Klarer du ikke lånet alene, kan kommunen si nei til overføringen, og da må dere finne en annen løsning, ofte salg.

Annen felles gjeld – forbrukslån, kredittkort, billån – må også fordeles. Gjeld som skal løpe videre hos deg, regnes som en fast utgift i startlånsvurderingen. Har du mye ubetjent og uavklart gjeld, sier Husbanken at den bør ryddes opp i før startlån gis, og at kommunen da må tilby gjeldsrådgivning. Refinansiering av gjeld med startlån er bare mulig når du eier boligen og står i fare for å miste den, og samlet lån kan ikke overstige boligens verdi.

Barn, samvær og bidrag

Bor barna hos deg hele eller deler av tiden, er det kjernen i saken. Unntaket i § 5-4 andre ledd bokstav a handler nettopp om å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon for barn innen kort tid. Når det er barn i husstanden, skal vedtaket vise hvordan barnets beste er vurdert. Sivilombudet har i sak SOM 2022/2782 bedt en klagenemnd behandle en startlånssak på nytt fordi ombudet hadde begrunnet tvil om hensynet til barna var vurdert.

Bidrag du betaler, er alltid en fast utgift i kommunens beregning. Bidrag du mottar, regner noen kommuner som inntekt, andre ikke – se hvordan barnetrygd og bidrag vurderes. Bergen ber om «Bidragsavtale dersom du mottar eller betaler bidrag».

Ved delt bosted eller mye samvær må boligen være egnet også når barna er hos deg. Husbankens veileder har ingen egen regel om samværsforeldre. Bærum kommune har i retningslinjene fra 2022 gjort unntak fra sparekravet for barn som etter formelle avtaler bor tilnærmet like mye hos begge foreldrene. Legg ved samværsavtalen eller avtalen om delt bosted.

Den midlertidige økonomien etter bruddet

De første månedene etter et brudd er økonomien ofte uoversiktlig: dobbel husleie, flytting, kanskje redusert stilling. Kommunen skal vurdere hva som er sannsynlig inntekt framover – det som står på kontoen akkurat nå, er bare en del av bildet. Husbanken sier at kommunen ikke kan ha en regel om aldri å gi startlån til søkere med midlertidig inntekt.

Vær oppmerksom på at overgangsstønaden til enslig mor eller far er endret. For nye saker fra 1. juli 2026 gis den ifølge Nav som hovedregel bare til yngste barn er 14 måneder. Den kan derfor sjelden være grunnlaget for et lån, noe som rammer enslige forsørgere som søker etter et brudd.

Utvidet barnetrygd (2 572 kroner i måneden fra 1. februar 2026) får du når du bor alene med barn. Den er skattefri.

Hvor raskt kan kommunen hjelpe?

Ærlig svar: det avhenger av kommunen, og det finnes ingen frist i forskriften. Saksbehandlingstiden varierer. Det som oftest forsinker en bruddsak, er ikke kommunen, men at dokumentasjonen mangler. Bergen ber blant annet om:

• skifteavtale signert av begge, med avtalt kjøpesum
• separasjons- eller skilsmissebekreftelse, eller brudderklæring for samboere
• bidragsavtale hvis du betaler eller mottar bidrag

Den praktiske rekkefølgen som fungerer best:

1. Få en verdivurdering eller takst av boligen, og en oversikt over all felles gjeld.
2. Snakk med banken om hva du kan låne alene. Be om svaret skriftlig.
3. Bli enige om et utkast til oppgjør med den tidligere partneren – hvem som overtar, til hvilken pris.
4. Søk startlån digitalt via Husbankens søknadsløsning med utkastet som vedlegg, og spør kommunen hva den trenger før den kan gi svar.
5. Signer endelig skifteavtale når du vet hva du får låne.

Har du barn og ustabil bosituasjon, si det tydelig i søknaden, og be om å få vite forventet behandlingstid. Hva som påvirker ventetiden på svar, varierer fra kommune til kommune.

Dokumentavgift: ofte fritak ved brudd

Overtar du hele boligen, må det tinglyses et skjøte, og ved overføring av fast eiendom er dokumentavgiften 2,5 prosent. Kartverket beskriver flere fritak som er aktuelle ved brudd:

• Separasjon eller skilsmisse: fritak for overføring av eiendom i forbindelse med skifte av felleseie, men ikke for eiendom som er særeie.
• Samboere: fritak for overføring av felles bolig ved samlivsbrudd når dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller venter, har eller har hatt felles barn. Fritidsboliger er ikke omfattet.
• Borettslag: overføring av en borettslagsandel utløser ingen dokumentavgift.

Kravet om fritak må skrives i skjøtet. Tinglysingsgebyret er 545 kroner per dokument i 2026, for både skjøte og pantedokument. Startlånet kan dekke omkostningene ved kjøpet.

Har du eid bolig før?

For ordinært startlån er det ingen hindring at du har eid bolig sammen med den tidligere partneren. Vennesla kommune skriver i retningslinjene fra 2021 at startlån normalt gis bare én gang, men at det ved «re-etablering (samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner)» kan søkes på nytt.

I forsøket med startlån til førstegangsetablerere er hovedregelen at du ikke skal ha eid bolig før. Husbanken åpner likevel for søkere som «må etablere seg på nytt etter en livskrise. Det kan for eksempel være etter samlivsbrudd, dødsfall eller tap av arbeidsevne.» Forsøket finnes bare i kommuner som har fått midler, og krever alltid minst 5 prosent egenkapital. Etter et brudd har du kanskje egenkapital fra oppgjøret, og da kan det være aktuelt. Reglene for startlån når du har eid bolig før er ellers de samme som for andre.

Vanlige feil etter et brudd

• Å regne med samme bolig og samme standard. Kommunen vurderer om boligen er nøktern for din husstand nå, ikke for familien slik den var.
• Å glemme den andres underskrift. Uten at den tidligere partneren signerer, blir verken lånet overført eller boligen overtatt.
• Å holde tilbake opplysninger om ny partner eller ny gjeld. Kommunen skal avslå hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt gir feil eller misvisende opplysninger (forskriften § 7-7).
• Å bruke alle oppgjørspengene før søknaden. Kommunen kan be deg bruke deler av formuen som egenkapital, men Husbanken anbefaler at du får beholde minst to netto månedslønner.
• Å godta et avslag uten begrunnelse om barna. Du kan klage innen tre uker. Klagen avgjøres av kommunens egen klageinstans, ikke av statsforvalteren – se hvordan du klager.

Står dere fast i oppgjøret, kan en advokat hjelpe med skifteavtalen, og Nav-kontoret i kommunen gir gratis råd om økonomi. Kontaktopplysninger for startlån i hver kommune finner du i kommuneregisteret.