Startlån med uføretrygd – hvorfor varig trygd kan være en styrke

Ja, du kan få startlån med uføretrygd. Husbanken kaller uføretrygd «en fast stabil lav inntekt» som kan danne grunnlag for et startlån, og varig lav inntekt er nettopp det som kan gi inntil 50 års nedbetalingstid. Men lånet må fortsatt gå opp i budsjettet ditt.

Ja, du kan få startlån når du har uføretrygd – og i flere kommuner er du blant de prioriterte. Banken ser ofte på uføretrygd som en lav inntekt som ikke vil stige, og sier nei. Kommunen ser på den samme inntekten med andre øyne: Den er forutsigbar. Husbanken skriver i veilederen til kommunene at «Uføretrygden er en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån.»

Det betyr ikke at alle uføre får ja. Startlånet skal fortsatt kunne betales over tid, og du må ha nok igjen til å leve av (forskrift om lån fra Husbanken § 5-2 tredje ledd). Men med varig lav inntekt kan kommunen bruke virkemidler den ikke bruker for andre, først og fremst lengre nedbetalingstid. Her ser vi på hvordan kommunen regner, hva satsene er i 2026, hva som skjer når du er gradert ufør, og hvor stort lån en uføretrygd kan bære.

Hvorfor kommunen ser annerledes på uføretrygd enn banken

Bankene følger utlånsforskriften. De kan som hovedregel ikke låne ut mer enn fem ganger inntekten, de krever 10 prosent egenkapital, og de stresstester renten hardt. Med en uføretrygd på 345 000 kroner blir fem ganger inntekten rundt 1,7 millioner kroner – og uten egenkapital stopper det ofte der.

Startlånet følger ikke utlånsforskriften. Husbanken skriver at kravet til betjeningsevne for startlån «ikke er det samme som bankenes krav». Kommunen ser på hva du faktisk har igjen hver måned etter skatt, livsopphold og faste utgifter, og om det rekker til renter og avdrag. Ordinært startlån har heller ikke noe egenkapitalkrav i forskriften; kommunen kan fullfinansiere boligen (§ 5-3 tredje ledd).

Det som gjør uføretrygd til en styrke, er at den er varig. Ved arbeidsavklaringspenger eller midlertidige jobber må kommunen spørre hva du lever av om to år. Ved varig uføretrygd er svaret i hovedsak kjent. Flere kommuner har derfor uføre blant de prioriterte: Trondheim kommune skriver at «Prioriterte målgrupper er barnefamilier, søkere med varige trygdeytelser og søkere med nedsatt funksjonsevne.» Hvordan trygd vurderes mer generelt, står under trygd som inntekt i startlånssøknaden.

Hvor mye uføretrygd får du i 2026?

Uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk eller skadet. Inntekt over 6 G regnes ikke med. Ved 100 prosent uføregrad får du mellom 318 023 og 540 734 kroner i året før skatt (Nav, satser fra 1. mai 2026). Uføretrygd skattlegges som lønn.

Hadde du lav eller ingen inntekt før du ble ufør, får du minsteytelsen:

Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og satsene justeres hvert år 1. mai. Rettigheter som «ung ufør» gjelder blant annet deg som ble alvorlig og varig syk eller skadet før du fylte 26 år; Nav vurderer det uten at du må søke. Husbanken trekker fram nettopp ung ufør-satsen som en grunn til at personer med utviklingshemming kan klare et boligkjøp. Mer om dette står under ung og ufør.

Barnetillegget er midlertidig

Forsørger du barn under 18 år, kan du få barnetillegg på inntil 0,4 G per barn i året (54 620 kroner). Tillegget er behovsprøvd mot familiens samlede inntekt, og det faller bort senest måneden etter at barnet fyller 18. Når kommunen vurderer et lån over 30 eller 50 år, må den regne med at denne delen av inntekten forsvinner. Vær forberedt på spørsmålet om hvordan budsjettet ser ut uten barnetillegget.

Gradert uføretrygd: to inntekter med ulik sikkerhet

Har du inntekt ved siden av uføretrygden, får du gradert uføretrygd. Nav setter uføregraden ved å sammenligne inntekten du hadde før du ble ufør, med inntekten du skal ha ved siden av. Nav bruker selv et eksempel der en person hadde 400 000 kroner før, nå tjener 200 000 og derfor får 50 prosent uføregrad.

For startlånet har du da to inntekter: uføretrygden, som er stabil, og arbeidsinntekten, som kan være mer usikker hvis helsen svinger. Husbanken skriver at kommunen ved midlertidige eller usikre inntekter må vurdere den sannsynlige framtidige inntekten særskilt. Det er ingen fast regel for hvordan arbeidsinntekten ved siden av skal vektes. Det som styrker søknaden, er dokumentasjon på at arbeidsforholdet er stabilt: fast stilling, lang ansiennitet og en stillingsprosent du faktisk har klart over tid.

Tjener du mer enn det som er forutsatt, reduseres uføretrygden. Grensen kalles fribeløp. Nav skriver at fribeløpet er 0,4 G de første 24 månedene etter at du får uføretrygd eller økt uføregrad, og deretter 1 G. Sett opp budsjettet med den inntekten du faktisk regner med, ikke med en topp-måned.

50 års nedbetalingstid – laget for varig lav inntekt

Hovedregelen er inntil 30 års nedbetalingstid. Forskriften § 8-5 åpner for inntil 50 år for startlån «i særlige tilfeller», og første vilkår er at det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt. Husbanken forklarer begrepet slik: «Med varig lav inntekt mener vi at inntekten ikke kommer til å endres, som for eksempel uføreytelser.»

«Lån med inntil 50 års løpetid etter første ledd bokstav b tredje setning kan bare gis dersom: a. det dokumenteres at låntaker har varig lav inntekt, b. det sannsynliggjøres at boligen tilfredsstiller husstandens behov over lang tid, c. det sannsynliggjøres at tilgjengelige private leieboliger i området er uegnede og/eller innebærer en betydelig høyere utgift på lang sikt enn det aktuelle startlånet og d. det dokumenteres at kommunen ikke anser det som økonomisk forsvarlig å gi et lån med kortere nedbetalingstid.»

Alle fire vilkårene må være oppfylt. Uføretrygden dekker ofte vilkår a. De tre andre handler om boligen og alternativene: Boligen må passe for deg lenge, leie må være dyrere eller uegnet, og 30 år må ikke gå opp. Husbanken skriver at «dersom lånsøkerens økonomi tilsier at lånet kan nedbetales på 30 år, skal ikke lånet ha lengre nedbetalingstid». Kommunen kan samtidig ikke ha en regel om at den aldri gir mer enn 30 år.

Lang nedbetalingstid har en pris. Du betaler renter i flere år, og du bygger egenkapital i boligen saktere. Husbanken peker på at det gir mindre buffer dersom boligprisene faller. Les mer under nedbetalingstid på startlån.

Et tenkt eksempel: hvor stort lån kan uføretrygden bære?

Tenk deg en enslig på 45 år med høy sats, 345 332 kroner i året. Vi antar at utbetalingen etter skatt er rundt 23 000 kroner i måneden – sjekk ditt eget tall på utbetalingsmeldingen fra Nav, for skattetrekket varierer. Vi antar videre at livsopphold er satt til 9 500 kroner og at kommunale avgifter, strøm, forsikring og vedlikehold koster 5 000 kroner. Da gjenstår om lag 8 500 kroner til renter og avdrag.

Med dagens rente går et lån på 1,7 millioner kroner akkurat opp over 30 år. Over 50 år blir terminbeløpet om lag 1 500 kroner lavere. Husbanken anbefaler at kommunen også tester om du tåler en høyere rente, med styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng – i dag 7 prosent. Da sprekker budsjettet i dette eksemplet uansett løpetid, og det er her kommunens skjønn kommer inn. Kommunen ser blant annet på hva du har klart å betale i husleie over tid, og om det blir billigere å eie enn å leie (veilederen om å sammenligne med leiepriser). Lavere boutgifter enn i dag, bostøtte eller et kommunalt tilskudd kan gjøre at et lån som ser stramt ut, likevel er forsvarlig.

Tallene er bare et eksempel med antatte utgifter. Prøv dine egne i startlånskalkulatoren, og les om betjeningsevne for hvordan kommunen setter opp regnestykket.

Virkemidlene som kan gjøre lånet mulig

Bostøtte. Du kan få bostøtte også når du eier boligen. For eid bolig regnes renter og avdrag på lånet som du brukte til å kjøpe eller utbedre boligen, med i boutgiftene. Det er Husbanken som beregner bostøtten. Om kommunen tar forventet bostøtte med i betjeningsevnen, varierer: Oslo kommunes skjema fører bostøtte som inntekt, mens Froland kommune regner den som en midlertidig ytelse. Se bostøtte når du eier bolig med startlån.

Tilskudd til etablering. Kommunen kan gi tilskudd etter bustøttelova § 14, og Husbanken skriver i veilederen at uføretrygd som ung ufør, sammen med tilskudd til etablering og lang nedbetalingstid, kan gjøre et boligkjøp mulig for personer med utviklingshemming. Men tilskuddene er kommunale fra 2020, og Husbanken skriver selv: «Merk: Ikke alle kommuner tilbyr tilskudd.» Startlån vurderes alltid før tilskudd. Mer under tilskudd til etablering og tilpasning.

Avdragsfrihet. Forskriften åpner for inntil åtte års avdragsfrihet (§ 8-5). Det brukes gjerne i en overgangsperiode, for eksempel mens annen gjeld betales ned, og senker terminbeløpet i eksemplet over til om lag 6 200 kroner. Men lånet blir ikke mindre av at du venter med avdragene.

Tilpasning. Trenger boligen rampe, bredere dører eller et tilgjengelig bad, kan startlån også gis til «utbedring og tilpasning av bolig» (§ 5-3 bokstav b), og Nav kan gi tilskudd til ombygging. Det står mer om dette under bolig og startlån ved nedsatt funksjonsevne.

Når du ikke har eller ikke kan spare egenkapital

Forskriften krever at kommunen legger vekt på om du har brukt muligheten til å spare «innenfor de økonomiske mulighetene» inntekten gir (§ 5-4 første ledd bokstav b). Med minste uføretrygd er sparepotensialet ofte lite, og Husbanken skriver at kommunen kan gi startlån «med en gang» når inntekten er lav og utsiktene til økt inntekt og sparing er små. Har du sparepenger, kan kommunen be deg bruke en del av dem, men ikke alt; Husbanken anbefaler at du kan beholde minst to netto månedslønner som buffer.

Husk at det finnes to startlånsordninger. Startlån til førstegangsetablerere er et forsøk som bare finnes i noen kommuner, og krever alltid minst 5 prosent egenkapital. Det ordinære startlånet har ikke et slikt krav, og det er som regel det som er aktuelt for deg med uføretrygd.

Tre misforståelser vi ofte hører

«Uføre får ikke lån.» Feil. Uføretrygd er en inntekt kommunen kan bygge et startlån på. Det som avgjør, er budsjettet og boligen – ikke at inntekten kommer fra Nav.

«Uføre får automatisk 50 år.» Nei. Alle vilkårene i § 8-5 må være oppfylt, og går lånet opp på 30 år, skal det være 30 år.

«Det spiller ingen rolle at jeg fyller 67.» Uføretrygd gis fram til 67 år; deretter får du alderspensjon, som kan bli et annet beløp. Er du i 50- eller 60-årene, vil kommunen se på hva du har å leve av etter 67. Spør Nav om hva pensjonen din blir. Det er ingen øvre aldersgrense for startlån, se startlån som pensjonist.

Slik går du fram

1. Spør banken først. Får du nei eller for lite, ta vare på svaret. Kommunen trenger ikke dokumentasjon fra bank når det «klart er usannsynlig» at du får banklån, men det er lurt å ha.
2. Samle vedtaket om uføretrygd, siste utbetalingsmeldinger og skattemeldingen.
3. Sett opp et ærlig budsjett med det du faktisk bruker.
4. Søk i Husbankens digitale løsning på startlan.husbanken.no. Trenger du hjelp, skal kommunen hjelpe deg – også hvis du har verge eller ikke har BankID.
5. Finn kontaktinformasjon til kommunen din i kommuneregisteret, og les hvordan du søker om kommunalt startlån.

Får du avslag, er det et enkeltvedtak som skal begrunnes, og du kan klage innen tre uker. Klagen behandles av kommunens egen klageinstans.