En ny start: startlån etter rus eller psykisk sykdom

Ja. En historie med rus eller psykisk sykdom er ikke i seg selv en grunn til avslag. Kommunen ser på om du kan betale lånet og om boligen gir en stabil framtid – og «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer» kan gi unntak fra kravet om sparing.

Ja, du kan få startlån selv om du har vært rusavhengig eller har hatt en alvorlig psykisk sykdom. Forskriften om startlån har ingen regel som stenger for deg, og Husbanken har ingen liste over diagnoser som utelukker noen. Det kommunen vurderer, er det samme som for alle andre: om du ikke får lån i banken, om du kan betale lånet over tid, og om du har nok igjen til å leve av.

For mange er en egen bolig en viktig del av å komme seg videre. Et leieforhold som kan sies opp, flytting fra sted til sted, eller et midlertidig botilbud gjør det vanskelig å bygge opp en hverdag. Det er nettopp slike situasjoner startlånet er laget for: personer med langvarige boligfinansieringsproblemer som skal skaffe seg «en egnet bolig og beholde den» (forskrift om lån fra Husbanken § 5-1).

Hva forskriften sier – og hvorfor det kan hjelpe deg

Startlån gis etter en behovsprøving. Hovedregelen er at kommunen legger vekt på om du forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig, og om du har spart det du har hatt mulighet til (§ 5-4 første ledd).

Andre ledd bokstav a gir kommunen adgang til å gi startlån selv om disse to kravene ikke er oppfylt, når husstanden har «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer», og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det. Rusproblemer og psykisk sykdom er ikke nevnt med navn, men det er denne bestemmelsen som dekker situasjonen din. Det betyr at du ikke trenger å ha spart opp penger hvis livet de siste årene ikke har gjort det mulig.

Ett krav gjelder alltid: Du må kunne betale lånet og ha nødvendige midler igjen til livsopphold (§ 5-2 tredje ledd). Unntaket i § 5-4 fritar ikke fra det. Mer om hvordan kommunen vurderer dette, står under behovsprøvingen.

Det kommunen faktisk ser på

Stabil økonomi over tid. Husbanken skriver at husleien en leietaker over tid har klart å betale, gir en god indikasjon på hva søkeren kan klare av startlån. Har du betalt husleie uten å ta opp forbruksgjeld det siste året eller to, er det et sterkt argument. Har du en periode bak deg med ubetalte regninger, er det mer sannsynlig at kommunen vil se en periode med orden først.

Inntekten. Mange i denne situasjonen har uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad eller sosialhjelp. Uføretrygd er en varig inntekt som kommunen kan bygge et lån på. De andre ytelsene er midlertidige, og da må kommunen vurdere hva du lever av framover. Se startlån med uføretrygd og startlån og sosialhjelp.

Gjelden fra før. Dette er ofte det vanskeligste. Husbanken skriver at en søker med «mye ubetjent og uavklart gjeld» ikke bør få startlån før gjelden er ryddet opp i, ved nedbetaling eller gjeldsordning – og at kommunen da må tilby gjeldsrådgivning. Betalingsanmerkninger er derimot ikke et absolutt hinder. Husbanken skriver at en kommunal regel om betalingsanmerkninger «kan derfor ikke være absolutt». Det som teller, er om gjelden er under kontroll, for eksempel gjennom en nedbetalingsavtale du følger. Les mer under startlån med betalingsanmerkning og startlån under og etter gjeldsordning.

Må du fortelle om helsen din?

Her er det lett å bli usikker, så det er verdt å være presis. Kommunen kan hente økonomiske opplysninger om deg – inntekt, skatt, gjeld – med hjemmel i husbankloven § 10, uten at du må samtykke. Helseopplysninger er annerledes: Dem kan kommunen bare hente inn med ditt samtykke (husbankloven § 10 fjerde ledd).

Du bestemmer altså selv om du vil dele opplysninger om helsen din. Men skal kommunen bruke unntaket for «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer», må den vite at utfordringene finnes. En kort uttalelse fra fastlegen, behandleren eller en ruskonsulent som bekrefter situasjonen og at du nå er i en stabil fase, kan styrke søknaden mer enn lange forklaringer. Du trenger ikke legge fram hele sykehistorien.

Én ting må du ikke gjøre: holde tilbake opplysninger om økonomien. Forskriften § 7-7 sier at søknaden skal avslås hvis søkeren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feil eller misvisende opplysninger, eller holdt tilbake opplysninger. Det gjelder gjeld, inntekt og utgifter – ikke diagnoser du har valgt å holde for deg selv. Mer om dette står under samtykke og personvern.

Du har rett til hjelp – også før du søker

Boligsosialloven trådte i kraft 1. juli 2023. Den gir deg ikke rett til startlån eller bolig, men den gir deg rett til hjelp. Kommunen «skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet» (§ 6 første ledd). Bistanden kan være råd og veiledning om økonomi og bomestring, og praktisk hjelp, for eksempel med å søke låne- og tilskuddsordninger eller i en konkret kjøpsprosess.

Avgjørelsen om å gi eller avslå slik bistand er et enkeltvedtak, og du kan klage til statsforvalteren (§ 7). Det er en annen klagevei enn for selve startlånet, der kommunens egen klageinstans avgjør. Les mer om den boligsosiale loven.

Du kan også ha med deg en du stoler på. Etter forvaltningsloven § 12 kan du la deg bistå av en fullmektig; er fullmektigen ikke advokat, skal fullmakten være skriftlig. Det kan være et familiemedlem, en venn eller en du har kontakt med i hjelpeapparatet.

Når det tryggeste er å leie først

Ikke alle er klare for å eie, og det er ikke et nederlag. Husbanken beskriver «leie til eie» som en modell der du leier en periode og deretter kjøper, gjerne med startlån. Bor du i en kommunal bolig i dag, kan kommunen gi deg startlån for å kjøpe en egen bolig selv om du ikke oppfyller kravene om langvarige problemer og sparing, for å frigjøre den kommunale boligen (§ 5-4 andre ledd bokstav d). Du må fortsatt ikke få lån i banken og kunne betale lånet. Se leie til eie.

En periode i en stabil leiebolig kan også gjøre søknaden sterkere senere: Du viser at du klarer husleien, at gjelden er under kontroll, og at hverdagen fungerer. Det er dokumentasjon kommunen legger vekt på.

Bostedsløshet og boligpolitikken

Husbankens kartlegging i november 2025 talte 4 197 bostedsløse voksne, en økning på 26 prosent fra 2020. Den forrige nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken, «Alle trenger et trygt hjem» (2021–2024), pekte på at mange bostedsløse sliter særlig med rusavhengighet og psykiske lidelser. Strategien har gått ut, og det er ikke vedtatt noen ny. Det som gjelder i dag, er boligsosialloven og startlånsordningen slik den står i forskriften.

Hvis det blir tungt igjen etter at du har kjøpt

Sykdom går ikke alltid i rett linje. Får du en ny tung periode, er det viktigste å si fra tidlig. Husbanken råder låntakere til å be kommunen om hjelp så tidlig som mulig, og skriver i veilederen at kommunen kan avtale betalingsutsettelse, avdragsfri periode eller lengre nedbetalingstid. Det er kommunen som avgjør, men det er langt lettere å finne en løsning før terminene har stått ubetalt i flere måneder.

Det finnes også andre støtteordninger: Du kan søke bostøtte som boligeier, og Nav kan gi sosialhjelp til nødvendige boutgifter. Husbanken skriver også at renter på startlånet kan dekkes av sosialhjelp i en overgangsperiode, når kommunen har en plan for hvordan du skal bli selvhjulpen. Se når du ikke klarer å betale startlånet.

Slik kan du gå fram

1. Få oversikt over gjelden, gjerne med hjelp fra Nav. Hent utskrift fra gjeldsregisteret.
2. Be om en samtale med kommunen om boligsituasjonen din – du har rett til veiledning og bistand.
3. Spør banken om lån. Får du nei, ta vare på svaret.
4. Vurder hvilke helseopplysninger som er nødvendige, og be om en kort uttalelse fra behandler hvis du vil bruke unntaket i § 5-4.
5. Søk startlån digitalt på startlan.husbanken.no, eller be kommunen om hjelp til søknaden.

Får du avslag, skal det begrunnes, og du kan klage innen tre uker. Hva du kan forvente i møtet med kommunen, står i en egen artikkel.