Når du ikke klarer å betale startlånet

Kontakt kommunen eller låneforvalteren før du lar en termin gå ubetalt. Kommunen kan gi betalingsutsettelse, avdragsfrihet eller lengre løpetid, men den må ikke – og jo tidligere du sier fra, jo flere muligheter har du.

Det viktigste du kan gjøre, er å si fra før terminen forfaller – ikke etter at purringene har begynt å komme. Startlånet er et lån fra kommunen, og kommunen har flere verktøy for låntakere som får problemer: den kan utsette betalingen, gi en periode uten avdrag, legge avdrag til lånet eller forlenge nedbetalingstiden. Ingen av dem er en rettighet. Men kommunen har en interesse i at du blir boende og betaler, og et tidlig, ærlig møte gir et helt annet utgangspunkt enn en sak som allerede ligger hos inkasso.

Denne siden er det første stedet å begynne når økonomien har sviktet. Den viser hvem du skal kontakte, hva du bør ha klart, hvilke tiltak som finnes, og hvor du får gratis hjelp.

Hvorfor det haster å ta kontakt

Husbanken skriver i veilederen til kommunene at mislighold oftest oppstår i de to første årene etter at lånet er utbetalt. Det er da budsjettet møter virkeligheten: en ny felleskostnad, en strømregning ingen regnet med, en jobb som forsvant. Husbanken anbefaler at låneforvalteren melder fra til kommunen senest 14 dager etter en ubetalt termin, slik at kommunen kan ta kontakt og finne ut hva som har skjedd.

Du trenger ikke vente på den telefonen. Ser du at neste termin ikke går opp, er det bedre å ringe selv. Grunnen er enkel: alle tiltakene er lettere å få til mens lånet er i orden. Når terminer står ubetalt, kommer gebyrer og forsinkelsesrenter i tillegg, og etter en stund kan saken gå til inkasso. Husbanken sier det rett ut til låntakere: be kommunen om hjelp så tidlig som mulig – manglende betaling kan føre til at boligen blir tvangssolgt.

Hvem du skal kontakte

De fleste kommuner har en ekstern låneforvalter, for eksempel Intrum, som sender terminvarsler og tar imot innbetalingene. Husbanken skriver at endringer i lånet avtales med låneforvalteren. Men det er kommunen som eier lånet og avgjør om vilkårene skal endres når du har betalingsproblemer. Ta derfor kontakt med begge: låneforvalteren for å stoppe at saken går videre automatisk, og startlånskontoret i kommunen – ofte i Nav eller en boligtjeneste – for å avtale et tiltak. Vet du ikke hvor startlånet ligger i din kommune, finner du kontaktinformasjonen i kommuneregisteret.

Dette bør du ha klart

• Hva som har skjedd, og når det startet: sykmelding, oppsigelse, samlivsbrudd, uforutsette utgifter.
• Om problemet er midlertidig eller varig – og hva du vet om varigheten. Har du søkt AAP, ny jobb eller uføretrygd, si det.
• Et oppdatert budsjett med inntekter og faste utgifter etter endringen.
• Oversikt over annen gjeld: forbrukslån, kredittkort, skattegjeld, inkassosaker.
• Dokumentasjon: sykmelding, oppsigelsesbrev, vedtak fra Nav.

Kommunen vurderer om tiltaket faktisk løser problemet. En betalingsutsettelse som bare utsetter et uløselig problem i tre måneder, hjelper verken deg eller kommunen. Er du ærlig om at det kan ta tid, er det lettere å finne riktig verktøy.

Tiltakene kommunen kan bruke

Hjemmelen er forskrift om lån fra Husbanken § 8-8. Den gjelder Husbankens egne lån, men etter § 5-2 andre ledd gjelder kapittel 8 «tilsvarende for kommunen» for startlån. Husbanken lister opp i veilederen at kommunen kan avtale andre nedbetalingsvilkår, betalingsutsettelse, avdragsfri periode, lengre nedbetalingstid og legge avdrag til lånet. Hvordan den enkelte kommune bruker verktøyene, er lokal praksis.

Tenk deg et startlån på 2 400 000 kroner som er tre år gammelt. Restgjelden er om lag 2 276 000 kroner, renten er 4,381 prosent (Husbankens flytende rente fra 1. november 2026 pluss 0,25 prosentpoeng), og terminbeløpet er 11 991 kroner i måneden. Slik slår tiltakene ut:

Ingen av tiltakene er gratis. Rentene løper hele tiden, og det du ikke betaler nå, betaler du senere – med renter. Regnestykkene for avdragsfrihet og betalingsutsettelse, og hvordan du søker, står i betalingsutsettelse og midlertidig avdragsfrihet.

Midlertidig problem: utsettelse eller avdragsfrihet

Er inntekten borte i noen måneder – du er sykmeldt, venter på et Nav-vedtak eller er mellom to jobber – passer en kortvarig utsettelse eller avdragsfrihet. Forskriften åpner for at renter for inntil 2,5 år kan gjøres om til tilleggslån, så lenge lånet er tilstrekkelig sikret. Mange kommuner er mer forsiktige i praksis. Froland kommune skriver for eksempel i sine retningslinjer for 2026–2028 at midlertidig avdragsfrihet kan gis i inntil 12 måneder ved særskilt behov.

Varig lavere inntekt: lengre løpetid

Har inntekten falt for godt, for eksempel ved overgang til uføretrygd, hjelper ikke en pause. Da er spørsmålet om lånet kan fordeles på flere år. Hovedregelen i § 8-5 er inntil 30 års løpetid, og inntil 50 år i særlige tilfeller. Vilkårene for 50 år er strenge – blant annet varig lav inntekt – men forskriften sier at flere av dem kan fravikes når husstanden står i fare for å miste boligen. Kommunen kan i tillegg gi gunstigere nedbetalingsvilkår enn forskriften. Mer om grensene i nedbetalingstid på startlån.

Annen gjeld er problemet: refinansiering

Ofte er det ikke startlånet som velter budsjettet, men forbrukslån og kredittkort ved siden av. § 5-4 andre ledd bokstav b åpner for startlån når husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering kan bidra til at den kan bli boende. Husbanken skriver at refinansiering kan omfatte alle typer gjeld, men at samlet lån ikke kan overstige boligens verdi, og at startlånet kan løpe avdragsfritt mens usikret gjeld betales ned. Om det er mulig for deg, avhenger av verdien på boligen og budsjettet; se startlån til refinansiering for å bli boende.

Gratis hjelp: Nav og økonomisk rådgivning

Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 17 gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. I praksis betyr det at Nav-kontoret har økonomiske rådgivere som kan hjelpe deg med budsjett, prioritering av gjeld og kontakt med kreditorer – gratis. Du kan også ringe Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, og bestille time hos en rådgiver der. Mer om tilbudet i gratis gjeldsrådgivning i kommunen.

En rådgiver vil som regel be deg prioritere det som holder tak over hodet: boliglånet, felleskostnadene i borettslaget og strømmen. Borettslaget har pant for ubetalte felleskostnader foran alle andre panthavere, inntil 2 G – 273 098 kroner fra 1. mai 2026 – og kan selv begjære tvangssalg.

Bostøtte når du eier bolig

Mange startlånstakere glemmer at bostøtte også gis til eiere. Renter og avdrag på boliglånet regnes med i boutgiftene etter forskrift om bostøtte § 2. Støtten beregnes som 73,7 prosent av godkjente boutgifter minus en egenandel, opp til et tak som avhenger av hvor mange dere er og hvor du bor. Søknadsfristen er den 25. hver måned, og utbetalingen kommer den 20. måneden etter. Har inntekten falt, kan det lønne seg å søke med en gang. Se bostøtte når du eier bolig med startlån.

Økonomisk stønad og gjeldsordning

Står du helt uten inntekt i en periode, kan du søke Nav-kontoret om økonomisk stønad. Er gjelden samlet sett for stor til at du noen gang kan betjene den, kan en gjeldsordning hos namsfogden være løsningen. Startlånet behandles da som boliglån: etter gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav a betaler du avtalt rente, men ikke avdrag, på den delen av pantegjelden som ligger innenfor boligens verdi pluss 10 prosent, og hovedstolen består. Se startlån under og etter gjeldsordning.

Har dere lånet sammen?

Har du lånet sammen med en ektefelle, samboer eller tidligere partner, er dere som hovedregel solidarisk ansvarlige for hele lånet. Kristiansand skriver det uttrykkelig i sine retningslinjer: medlåntaker «er ansvarlig for at hele lånet blir betalt». Etter et samlivsbrudd er det derfor ikke nok at den ene sier «jeg betaler min halvdel». Kommunen kan vurdere å overføre lånet til den som blir boende, etter en ny økonomisk vurdering; se startlån etter samlivsbrudd.

Hva som skjer hvis du ikke gjør noe

Det er viktig å vite hvor veien ender, også om du ikke tror det kommer så langt. Ubetalte terminer gir purring og deretter inkassovarsel. Etter en tid kan kommunen heve lånet ved vesentlig mislighold – etter finansavtaleloven § 3-51 først etter å ha gitt deg en skriftlig frist på to uker til å rette forholdet. Da forfaller hele restgjelden. Startlånet er sikret med pant i boligen, og pantedokumentet gir kommunen rett til å begjære tvangssalg i tingretten. Blir boligen solgt for mindre enn du skylder, er du fortsatt ansvarlig for restgjelden. Hele løpet med frister står i mislighold av startlån: fra purring til tvangssalg.

Mislighold kan også få betydning senere. Etter forskriften § 7-7 andre ledd kan en søknad om nytt lån avslås dersom søkeren tidligere ikke har oppfylt avtaler med Husbanken eller kommunene.

Når salg er det beste

Noen ganger er det ærlige svaret at boligen er for dyr for den økonomien du har nå. Et frivillig salg gir deg mer kontroll og som regel bedre pris enn et tvangssalg. Kommunen kan i noen tilfeller overføre startlånet til en ny, billigere bolig, særlig når lånet har fast rente og innfrielse ville utløst overkurs. Ved flytende rente vil det som regel være mer hensiktsmessig å søke nytt startlån, skriver Husbanken. Snakk med kommunen før du selger; se selge boligen når du har startlån.

Til startlånskontoret i [kommune]
Gjelder: Startlån [lånenummer] – anmodning om endrede betalingsvilkår

Jeg har fått redusert inntekt fra [dato] fordi [årsak]. Jeg regner med at situasjonen varer i om lag [tid]. Jeg ber om [betalingsutsettelse / avdragsfrihet i X måneder / lengre løpetid] fra terminen [dato]. Vedlagt følger oppdatert budsjett og dokumentasjon. Jeg ønsker en samtale så snart som mulig.

Med vennlig hilsen [navn, telefon]