Den boligsosiale loven: kommunens plikter overfor deg

Boligsosialloven trådte i kraft 1. juli 2023 og pålegger kommunen å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet – også hjelp til å søke startlån. Loven gir ikke rett til lån eller bolig, men et avslag på bistand er et enkeltvedtak du kan klage på.

Er du vanskeligstilt på boligmarkedet, har kommunen plikt til å hjelpe deg. Det står i lov 20. desember 2022 nr. 121 om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet – boligsosialloven – som har gjeldt siden 1. juli 2023. Hjelpen kan være råd om økonomi, hjelp til å søke startlån, bostøtte eller kommunal bolig, eller bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess. Loven gir deg derimot ikke krav på et startlån eller en bolig. Det er bistanden du har krav på, og kommunen bestemmer hvilken bistand du får.

Loven er kort – tolv paragrafer – og mange kjenner den ikke. Under går vi gjennom det som har betydning når du vurderer startlån.

Lovens paragrafer i kortform

Hvem er «vanskeligstilt på boligmarkedet»?

§ 4 gir definisjonen: «Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i denne loven personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig.»

Definisjonen har to ledd som begge må være oppfylt. Du må ha vansker med å ivareta interessene dine på boligmarkedet – for eksempel fordi inntekten er lav, boligen er uegnet for funksjonsnedsettelsen din, eller du står i fare for å bli kastet ut. Og du må trenge hjelp fra kommunen for å løse det. Loven gir ingen inntektsgrense og ingen liste over grupper. En enslig forsørger med høy husleie og en pensjonist som ikke kommer seg opp trappene hjemme, kan begge falle inn under definisjonen; det avhenger av en konkret vurdering.

Legg merke til at begrepet er videre enn målgruppen for startlån. Startlån krever «langvarige boligfinansieringsproblemer» og betjeningsevne (forskrift om lån fra Husbanken §§ 5-1 og 5-2). Du kan være vanskeligstilt etter boligsosialloven uten å kvalifisere for startlån – og da har du fortsatt krav på bistand til å finne en annen løsning.

§ 6: plikten til individuelt tilpasset bistand

«Kommunen skal gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov.»

Paragrafen har fire ledd. Første ledd er plikten: kommunen skal. Andre ledd gir kommunen skjønnet over hva slags bistand du får, men krever at den tilpasses deg. Tredje ledd gir eksempler: råd og veiledning om økonomi, bomestring, statlige og kommunale tjenester, og praktisk bistand «slik som hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger eller kommunalt disponert bolig, bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess eller bistand til å forebygge utkastelse». Fjerde ledd sier at plikten også omfatter hjelp til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller andre årsaker.

For deg som vurderer startlån betyr tredje ledd at hjelp til å fylle ut søknaden, hjelp til å forstå budsjettet og hjelp i budrunden har direkte lovhjemmel. I tillegg har kommunen en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Hvordan kommunen kan hjelpe i praksis, står i kommunen kan hjelpe deg med å søke om kommunalt startlån.

Hva loven ikke gir deg

Det er lett å lese mer inn i loven enn det som står. Boligsosialloven gir:

• ikke rett til startlån. Startlån er en kan-regel i forskrift om lån fra Husbanken, og kommunen gjør en behovsprøving. Se har du rett på startlån.
• ikke rett til bolig eller til en kommunal utleiebolig. Bistanden kan være hjelp til å søke, se kommunal utleiebolig.
• ikke rett til et bestemt tiltak. Kommunen vurderer hvilken bistand som gis (§ 6 andre ledd).
• ikke akutt husly. Plikten til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, står i sosialtjenesteloven § 27.

Det loven gir, er en vurdering av om du er vanskeligstilt, og en konkret beslutning om hvilken hjelp du skal få – med klagerett.

§ 7: enkeltvedtak og klage til statsforvalteren

§ 7 sier at når noen «ved søknad eller på annen måte» ber om bistand, skal kommunen ta stilling til om personen er vanskeligstilt. «En avgjørelse om å gi eller avslå bistand, er et enkeltvedtak.» Innvilges bistand, skal hovedinnholdet stå i vedtaket. Kommunen skal så langt som mulig samarbeide med deg og ta hensyn til ønskene dine. Siste ledd: «Ved klage over enkeltvedtak er statsforvalteren klageinstans.»

Kommunen skal behandle henvendelsen «uten ugrunnet opphold» (forvaltningsloven § 11 a). Sivilombudet kritiserte i sak 2025/1536 (26. november 2025) Stavanger kommune for at søknader etter boligsosialloven fram til medio mai 2025 ikke ble behandlet uten ugrunnet opphold, og for at kommunen ikke sendte foreløpige svar. Mer om saksbehandlingstid.

§ 3: hvilken kommune som har ansvaret

Ansvaret ligger hos kommunen der du oppholder deg. Bor du på institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg, er det kommunen du bodde i før innflyttingen. For bosatte flyktninger gjelder en egen regel: du har rett til bistand i kommunen som mottar integreringstilskudd for deg, og flytter du, gjelder retten i den nye kommunen hvis flyttingen er avtalt mellom kommunene. Mer om startlån for bosatte flyktninger.

§§ 5, 8 og 9: planlegging og opplysninger

§ 5 handler om kommunens arbeid på systemnivå: samarbeid mellom etatene, oversikt over behovet for ordinære og tilpassede boliger, og boligsosiale mål i kommuneplanen. Etter overgangsregelen i § 10 skal kravene til planstrategi og kommuneplan være oppfylt senest fire år etter at loven trådte i kraft, altså innen 1. juli 2027.

§ 9 sier at opplysninger «så langt som mulig» skal hentes inn i samarbeid med den som ber om bistand, eller slik at du vet om det. Kommunen kan hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene uten hinder av taushetsplikt. Det er en annen hjemmel enn den som gjelder for startlånssøknaden, der husbankloven § 10 gir kommunen adgang til å hente inn økonomiske opplysninger.

Slik ber du om bistand

Loven krever ikke noe skjema. Det er nok at du ber om hjelp «ved søknad eller på annen måte». Skriftlig er likevel lurt, fordi det gir en dato og gjør det tydelig at du ber om et vedtak. En enkel henvendelse kan se slik ut:

Til [kommunen / Nav-kontoret / boligkontoret]
Jeg ber om individuelt tilpasset bistand etter boligsosialloven § 6. Jeg [leier en bolig jeg ikke har råd til / bor i en bolig som ikke passer for funksjonsnedsettelsen min / har fått oppsigelse fra utleier]. Jeg ønsker hjelp til [å vurdere om jeg kan få startlån og fylle ut søknaden / å sette opp et budsjett / å finne en egnet bolig]. Jeg ber om at kommunen tar stilling til om jeg er vanskeligstilt på boligmarkedet, og fatter vedtak etter § 7.
Med vennlig hilsen [navn, fødselsdato, telefon]

Gjelder problemet gjeld eller et budsjett som ikke går opp, kan du i tillegg få råd fra gratis økonomisk rådgivning i kommunen eller ringe Navs telefon for økonomi og gjeld. Er startlån aktuelt, er neste steg selve søknaden, beskrevet i hvordan søke om kommunalt startlån.