Trygd som inntekt i startlånssøknaden – uføretrygd, AAP, pensjon og stønader

Varig trygd som uføretrygd og alderspensjon er ofte en styrke i en startlånssak: inntekten er lav, men forutsigbar. Midlertidige ytelser som AAP og overgangsstønad stenger ikke døra, men kommunen må vurdere hva du lever av når ytelsen tar slutt.

Ja, trygd regnes som inntekt når kommunen vurderer en søknad om startlån. For varige ytelser kan det til og med være en fordel. Husbanken skriver i veilederen til kommunene: «Uføretrygden er en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån.» En bank ser ofte en lav inntekt som ikke kommer til å stige. Kommunen ser en inntekt som ikke kommer til å forsvinne. Midlertidige ytelser er vanskeligere: Da må kommunen vurdere hva du vil leve av når ytelsen slutter.

Her får du oversikten over hvordan de vanligste ytelsene vurderes, satsene for 2026, hva forskriften og Husbanken sier, og hvordan kommunene praktiserer det lokalt.

Varig eller midlertidig – skillet som avgjør

Forskrift om lån fra Husbanken har ingen liste over hvilke ytelser som «teller». Kravet er at du må kunne betjene lånet «over tid» og fortsatt ha nok igjen til livsopphold (§ 5-2 tredje ledd). Derfor er det avgjørende spørsmålet ikke om pengene kommer fra Nav eller en arbeidsgiver, men om de kommer til å fortsette.

Husbanken skiller mellom to typer:

• Varig lav inntekt – «inntekten ikke kommer til å endres, som for eksempel uføreytelser», skriver Husbanken. Det samme gjelder i praksis alderspensjon.
• Midlertidige ytelser – som arbeidsavklaringspenger (AAP). Her må kommunen vurdere «den sannsynlige framtidige inntekten særskilt». Husbanken stiller selv spørsmålet: «Hvilken inntekt vil søkeren ha når arbeidsavklaringspengene opphører?»

Men midlertidig betyr ikke nei. Husbanken skriver at kommunen ikke kan ha en regel om å aldri gi startlån til søkere med midlertidige inntekter eller trygdeytelser, og oppfordrer kommunene til ikke å sette generelle begrensninger for dem.

Satsene i 2026 – det kommunen regner med

De fleste ytelsene er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden (G), som er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Tabellen viser minstesatsene; mange får mer fordi ytelsen beregnes av tidligere inntekt.

Kilder: Nav (uføretrygd, AAP, overgangsstønad, kvalifiseringsprogrammet) og integreringsloven § 20, hentet 19. oktober 2026. Uføretrygd beskattes som lønn, så kommunen regner med beløpet etter skatt. Alderspensjon er utelatt fra tabellen fordi minstenivået avhenger av fødselsår og sivilstand – se Navs egen beregning for deg.

Uføretrygd: en styrke i saken

For uføretrygdede er startlånet ofte den eneste veien til å eie. Inntekten er for lav til at banken vil låne nok, og den vil ikke stige. Men det er nettopp kombinasjonen av lav og stabil inntekt som passer startlånets formål: å hjelpe personer med «langvarige boligfinansieringsproblemer» (§ 5-1).

Husbanken trekker fram uføreytelser som eksempel på varig lav inntekt, og det har en konkret følge: Varig lav inntekt er ett av vilkårene for at kommunen kan gi startlån med inntil 50 års nedbetalingstid i stedet for 30 (forskriften § 8-5). Lengre nedbetalingstid gir lavere terminbeløp. Husbanken skriver samtidig at hvis økonomien tilsier at lånet kan nedbetales på 30 år, skal det ikke ha lengre nedbetalingstid. Mer om dette står under nedbetalingstid på startlån.

Hvor mye hjelper 50 år? Mindre enn mange tror når renten er høy. Tenk deg et lån på 1 800 000 kroner som annuitetslån:

Med dagens rente sparer 50 år rundt 1 600 kroner i måneden. I stresstesten er forskjellen bare rundt 1 150 kroner, fordi nesten hele terminbeløpet er renter. Til gjengjeld betaler du renter i 20 år lenger. Regnestykket er tenkt og forenklet; kommunens rentepåslag kan være lavere enn 0,25 prosentpoeng.

Mange kommuner har dessuten prioritert søkere med varig trygd. Trondheim kommune skriver i retningslinjene (vedtatt av bystyret 15. juni 2022) at prioriterte målgrupper er «barnefamilier, søkere med varige trygdeytelser og søkere med nedsatt funksjonsevne». Froland kommune har med «søkere med varige trygdeytelser» blant de prioriterte gruppene i retningslinjene for 2026–2028. Særskilt for unge uføre er det mer å lese under ung og ufør, og den brede gjennomgangen står under startlån med uføretrygd.

Gradert uføretrygd og jobb

Har du for eksempel 50 prosent uføretrygd og jobber resten, ser kommunen på begge delene. Uføredelen er varig. Lønnsdelen vurderes som annen arbeidsinntekt – fast stilling, vikariat eller ekstravakter (se startlån uten fast jobb). Er arbeidsinntekten usikker, kan kommunen legge mest vekt på trygden.

AAP, overgangsstønad og andre midlertidige ytelser

Får du arbeidsavklaringspenger, er det ikke beløpet i dag som avgjør, men hva som skjer etterpå. Blir du ufør, i jobb, eller ingen av delene? Husbanken skriver at kommunen kan gi startlån selv om framtidig inntekt framstår som usikker, når husstanden har klart boutgiftene over tid og det blir billigere å eie enn å leie. I slike saker bør lånet gis i samråd med Nav, og det bør finnes en plan – for eksempel avdragsfri periode, bostøtte, tilskudd eller sosialhjelp. Les mer under startlån på AAP eller sykmeldt.

Overgangsstønad til enslig mor eller far er tidsbegrenset, og reglene ble strammet inn 1. juli 2026: for nye søkere gis stønaden som hovedregel bare til yngste barn blir 14 måneder (folketrygdloven § 15-5). Har du hatt stønad etter det gamle regelverket, gjelder det i en overgangsperiode, til senest 30. juni 2031. Kommunen vil derfor spørre hva du har å leve av når stønaden slutter. Utdanning eller jobb du er i gang med, teller med i den vurderingen. Mer om dette står under enslig forsørger og startlån.

Introduksjonsstønad kan ifølge Husbanken legges til grunn som inntekt i kredittvurderingen, men kommunen må vurdere inntekten etter at programmet er slutt. Husbanken skriver også at kravet til betjeningsevne ikke er til hinder for at renter på startlånet dekkes av økonomisk sosialhjelp i en overgangsperiode – da må kommunen forplikte seg til støtten og en plan for at du blir selvhjulpen. Se startlån når du mottar sosialhjelp.

Lokale regler: kommunene er uenige

Her skiller kommunene lag. Noen eksempler, med årstallet på retningslinjene:

• Froland (2026–2028) regner ikke midlertidige ytelser som fast inntekt, blant annet sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, bostøtte, AAP, overgangsstønad og dagpenger. Unntak skal begrunnes særskilt.
• Ulstein (vedtatt 11. desember 2025) regner «pensjon og anna varig trygd» som fast bruttoinntekt, og skriver at det i tillegg kommer «andre og meir tidsavgrensa stønader».
• Bærum (retningslinjer fra 2022) regner lønn, alderspensjon og uføretrygd som stabil inntekt, men ikke blant annet AAP og overgangsstønad – samtidig som det åpnes for unntak.

At en kommune ikke regner AAP som «fast inntekt», kan likevel ikke bety at alle på AAP får nei. Husbanken er tydelig på at en begrensning må åpne for unntak, og at alle søkere har krav på en individuell vurdering. Får du et avslag som bare viser til at ytelsen er midlertidig, kan du klage innen tre uker. Klagen behandles av kommunens egen klageinstans. Fremgangsmåten står under klage på avslag om startlån.

Bostøtte etter at du har kjøpt

Eier du boligen med startlån, kan du ha rett til bostøtte fra Husbanken. For eid bolig regnes renter og avdrag på lånet med i boutgiftene. Om kommunen tar forventet bostøtte med i beregningen av betjeningsevnen før du får lånet, er lokal praksis. Mer om dette står under bostøtte for boligeiere. Barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte er gjennomgått for seg under barnetrygd, bidrag og kontantstøtte som inntekt.