Er det et minstekrav til inntekt for startlån?

Nei, forskriften har ingen nedre inntektsgrense. Grensen går der inntekten ikke lenger dekker livsopphold, boutgifter og renter og avdrag på et lån stort nok til en nøktern bolig der du bor – og den grensen er ulik for hver husstand.

Det finnes ikke noe nasjonalt minstekrav til inntekt for startlån. Forskrift om lån fra Husbanken nevner ikke inntektsgrenser i det hele tatt, og Husbanken skriver i veilederen at kommuner som har inntektsgrenser i retningslinjene, må åpne for unntak og tilpasse grensene til boligprisene. Likevel finnes det en grense i praksis. Du må kunne betjene lånet og fortsatt ha nok igjen til livsopphold (§ 5-2 tredje ledd). Hvor den grensen går, avhenger av tre ting: hvor mange dere er i husstanden, hva en nøktern bolig koster der du vil bo, og hvilken annen gjeld og faste utgifter dere har. En enslig i en kommune med lave boligpriser kan klare seg med en inntekt som ikke ville holdt for en familie i en by.

Hva regelverket sier

Forskriften stiller to krav som har med inntekt å gjøre. Det første er at du ikke får nok lån i banken (§ 5-2 annet ledd). Det andre er betjeningsevnen:

«Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.»

Det står ikke noe beløp. Kommunene kan lage egne retningslinjer (§ 9-1), men Husbanken skriver at de ikke kan stenge for grupper av søkere som forskriften åpner for. Som eksempel nevner veilederen at en inntektsgrense på 4,5 G uten unntak ikke er tillatt, mens det er lov å si at noen grupper «som hovedregel» prioriteres. Inntektsgrenser må dessuten settes ut fra boligprisene i området. Se kommunens egne retningslinjer for startlån.

Det finnes heller ikke noe krav om fast jobb eller en bestemt type inntekt. Uføretrygd beskriver Husbanken som «en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån». Midlertidige ytelser som arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad vurderes ut fra hva inntekten blir når ytelsen faller bort, og Husbanken oppfordrer kommunene til ikke å sette generelle begrensninger for søkere med midlertidig inntekt. Mer om dette under startlån uten fast jobb og startlån med uføretrygd.

Slik henger inntekt, husstand og boligpris sammen

Kommunen regner ut et disponibelt beløp: inntekt etter skatt minus livsopphold, andre faste utgifter og boutgifter utenom lånet. Det beløpet skal dekke renter og avdrag, testet med en rente på styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng – 7,0 prosent med styringsrenten på 4,5 prosent fra 24. september 2026. Hele metoden er forklart under betjeningsevne.

Det betyr at «minsteinntekten» for din husstand egentlig er summen av tre tall:

• Livsoppholdet for alle i husstanden. Det kan ikke være lavere enn veiledende sats for økonomisk sosialhjelp (8 300 kroner i måneden for en enslig fra 1. januar 2026), og mange kommuner bruker SIFOs referansebudsjett som referanse – for en enslig voksen om lag 12 600 kroner i måneden i 2026. Se slik regner kommunen ut hva du trenger å leve av.
• Boutgiftene utenom lånet: strøm, felleskostnader, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
• Terminbeløpet på et lån som er stort nok til en nøktern bolig der du bor.

Det siste tallet er det som varierer mest. Ifølge Husbankens årsrapport var gjennomsnittlig startlån til kjøp 2,43 millioner kroner i 2025, og 3,5 millioner i de mest sentrale kommunene. I mange distriktskommuner er nøkterne boliger langt billigere. Hva startlånet rekker til der du bor, er gjennomgått under hva rekker startlånet til der du bor?

Illustrasjon: hva ulike inntekter kan bære

Tabellene under er bare en illustrasjon av hvordan regnestykket virker. De er ikke kommunens fasit. Forutsetningene er tenkte: livsopphold etter SIFOs referansebudsjett for 2026 uten bil, ingen annen gjeld, og en fast sum til strøm og andre boutgifter. Lånene er regnet som annuitetslån med 7,0 prosent rente (stresstesten), uten gebyrer, og avrundet til nærmeste tusen kroner.

Enslig voksen uten barn

Livsopphold 12 599 kroner og andre boutgifter 2 700 kroner i måneden.

Femti års løpetid er ikke et fritt valg. Forskriften § 8-5 åpner for det bare i særlige tilfeller, blant annet når det dokumenteres at låntakeren har varig lav inntekt, og Husbanken skriver at lånet ikke skal ha lengre løpetid enn nødvendig. Kolonnen viser at lengre løpetid hjelper mindre enn mange tror: fra 30 til 50 år øker lånet med rundt 10 prosent i dette eksemplet. Se nedbetalingstid på startlån.

Par med to barn (5 og 11 år)

Livsopphold 33 983 kroner (SIFOs eksempelfamilie 2026 uten bil), barnehage 1 100 kroner og andre boutgifter 4 000 kroner i måneden. Barnetrygden er holdt utenfor, fordi kommunene behandler den ulikt.

For å bære et lån på 2,43 millioner kroner – gjennomsnittlig startlån til kjøp i 2025 – trenger den enslige i eksemplet om lag 31 500 kroner i måneden etter skatt, og familien om lag 55 300 kroner. Den faktiske månedsprisen på et slikt lån med startlånsrenten fra 1. november 2026 (Husbankens 4,131 prosent pluss 0,25 prosentpoeng, altså 4,381 prosent) er om lag 12 141 kroner, mens stresstesten krever at du tåler om lag 16 167 kroner.

Når inntekten er svært lav

For husstander med svært lav inntekt finnes det noen muligheter som går ut over det vanlige regnestykket:

• Sosialhjelp til renter i en overgangsperiode. Husbanken skriver at kravet til betjeningsevne ikke er til hinder for at renter på startlånet dekkes av økonomisk sosialhjelp i en overgangsperiode, for eksempel for familier på introduksjonsstønad. Kommunen må da forplikte seg til nødvendig støtte og en plan for at husstanden blir selvhjulpen. Se startlån når du mottar sosialhjelp.
• «Eie først» for barnefamilier. Husbanken beskriver en modell der barnefamilier kan få startlån uten å leie først, og skriver: «Familier som ikke oppfyller vanlige krav til betjeningsevne for startlån, kan altså likevel få startlån til å kjøpe bolig.» Lånet kan da løpe avdragsfritt, og sosialhjelp kan dekke renter. Forutsetningen er at familien har potensial til å bli selvhjulpen på sikt. Det er en kommunal mulighet, ikke en rettighet.
• Bostøtte. Som boligeier kan du få bostøtte, der renter og avdrag på boliglånet regnes som boutgift. Om kommunen regner forventet bostøtte med i betjeningsevnen, er lokal praksis. Se bostøtte når du eier bolig med startlån.
• Kommunalt tilskudd til etablering. Noen kommuner gir tilskudd som reduserer lånebehovet (bustøttelova § 14), men ikke alle kommuner har ordningen. Startlån vurderes alltid først.

Sammenligningen med husleie er også viktig. Husbanken skriver at en husleie du over tid har klart å betale, er en god indikasjon på at du kan betjene et lån. Betaler du 11 000 kroner i husleie i dag og har klart det i flere år, er det et sterkt argument for et startlån med lignende boutgifter.

Finnes det en øvre grense?

Heller ikke her har forskriften et beløp. Men startlån er for dem som ikke får nok lån i banken. Har du inntekt og egenkapital som holder til banklån, skal du ifølge Husbanken ikke ha startlån. Noen kommuner har veiledende øvre inntektsgrenser i retningslinjene sine; de må også åpne for unntak. Bergen kommune skiller for eksempel mellom ordinært startlån, der inntektsgrensene gjelder, og startlån til førstegangsetablerere, der de ikke gjør det.