Betjeningsevne: hvor mye må du tjene for å få startlån?

Det finnes ingen fast inntekt du må over. Kommunen regner ut hva som er igjen av inntekten etter skatt, livsopphold og andre faste utgifter, og om det holder til renter og avdrag – også med en rente på 7 prosent.

Det finnes ikke ett beløp du må tjene for å få startlån. Forskrift om lån fra Husbanken har ingen inntektsgrense. Kravet er at du skal kunne betale lånet over tid og fortsatt ha nok igjen til å leve av – det kalles betjeningsevne. Hvor mye inntekt som skal til, avhenger derfor av hvor mange dere er i husstanden, hva boligen koster der du bor, og hvilken annen gjeld dere har. En enslig med 26 000 kroner utbetalt i måneden kan bære et startlån på rundt 1,4 millioner i kommunens regnestykke; en familie med to barn trenger langt mer for å bære det samme. Under går vi gjennom hvordan kommunen regner, med fulle eksempler.

Hva betjeningsevne betyr i startlånssaker

Betjeningsevne er evnen til å betjene et lån: betale renter og avdrag hver måned uten at det går ut over det du trenger til mat, klær og andre nødvendige utgifter. Kravet står i forskrift om lån fra Husbanken § 5-2 tredje ledd:

«Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold.»

Legg merke til ordet «må». De fleste vilkårene for startlån er «kan»-regler der kommunen gjør unntak. Kommunen kan for eksempel gi startlån til en barnefamilie som ikke har rukket å spare, eller til noen som bor i kommunal bolig (§ 5-4 annet ledd). Men betjeningsevnen har ingen unntak. Uten den blir det avslag, eller et mindre lån enn du søkte om.

Husbanken understreker i veilederen at kravet «ikke er det samme som bankenes krav til betjeningsevne etter utlånsforskriften». Banken regner med en stresstest på tre prosentpoeng (minst 7 prosent rente), krever 10 prosent egenkapital og kan som hovedregel ikke låne ut mer enn fem ganger inntekten. Om dette skriver Husbanken kort: «Dette kreves ikke for startlån.» Kommunen ser i stedet på hva akkurat din husstand har å rutte med.

Regnestykket: fra inntekt til lånebeløp

Husbanken beskriver utgangspunktet for beregningen slik i veilederen: husstandens inntekt etter skatt, minus et beløp til livsopphold, minus andre faste utgifter, minus antatte utgifter til nødvendig vedlikehold. Det som er igjen – det disponible beløpet – er det som kan gå til renter og avdrag. I praksis ser rekkefølgen slik ut:

1. Inntekt etter skatt for alle i husstanden som skal stå på lånet: lønn, trygd, pensjon og andre faste inntekter.
2. Minus livsopphold: mat, klær, hygiene, transport, fritid og annet forbruk.
3. Minus andre faste utgifter: annen gjeld (forbrukslån, billån, kredittkort), studielån, barnehage og SFO, barnebidrag du betaler.
4. Minus boutgifter utenom lånet: strøm, felleskostnader, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
5. Resultatet er det du kan bruke på renter og avdrag. Det regnes om til et lånebeløp med en bestemt rente og løpetid.

Hvilke utgifter kommunen tar med, er gjennomgått i utgiftene kommunen ser på. Har du annen gjeld som skal løpe videre, skriver Husbanken at den skal beregnes med faktiske vilkår «med påslag for forventede renteøkninger». Ved samfinansiering, der banken gir grunnlånet og kommunen topplånet, må det disponible beløpet dekke begge lånene.

Livsoppholdet: faktisk forbruk, SIFO og et gulv

Den største posten i regnestykket er livsoppholdet. Husbanken anbefaler at saksbehandleren tar utgangspunkt i søkerens faktiske forbruk over en periode. SIFOs referansebudsjett kan brukes som referanse, men skal tilpasses husstanden, og Barne- og familiedepartementets satser for livsopphold kan også brukes som veiledning. Det finnes ett absolutt gulv:

«Beløp til livsopphold må minimum utgjøre veiledende sats for økonomisk sosialhjelp.»

De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp er fra 1. januar 2026 8 300 kroner i måneden for en enslig og 13 800 kroner for ektepar og samboere, med tillegg for barn (Nav). SIFOs referansebudsjett for 2026 ligger klart høyere, fordi det beskriver et «akseptabelt forbruksnivå» og ikke et minimum. Begge holder bolig og strøm utenfor. Hvordan kommunen kommer fram til tallet, og hva som er med og ikke, er forklart i slik regner kommunen ut hva du trenger å leve av.

Rentestresstesten: 7 prosent i oktober 2026

Kommunen nøyer seg ikke med dagens rente. For å se om du har en buffer om renten stiger, bruker saksbehandleren en rentestresstest (tidligere kalt kalkulasjonsrente): Norges Banks styringsrente pluss 2,5 prosentpoeng. Kommunens påslag på 0,25 prosentpoeng er regnet inn i de 2,5. Styringsrenten er 4,5 prosent fra 24. september 2026, så stresstestrenten blir 7,0 prosent. Husbankens saksbehandlingssystem Startskudd har til enhver tid oppdatert sats. Neste rentemøte i Norges Bank er 5. november 2026.

Forskjellen mellom faktisk rente og stresstest er stor. Et startlån på 1 million kroner over 30 år koster om lag 4 996 kroner i måneden med 4,381 prosent, men 6 653 kroner med 7 prosent. Det er det siste tallet kommunen ser etter at du tåler. Mer om bufferen under rentebufferen i startlånssøknaden.

Tre regneeksempler

Eksemplene er tenkte. Livsoppholdet er satt sammen av SIFOs tabeller for 2026 (reiseutgifter er SIFOs eksempel med månedskort i Oslo), mens inntekter og andre utgifter er antatte tall. Alle lån er regnet som annuitetslån med 30 års løpetid og 7,0 prosent rente i stresstesten. Gebyrer er ikke med. Din kommune kan regne annerledes – særlig med livsoppholdet.

Enslig kvinne, 35 år, uten bil

Med 9 501 kroner i måneden og 7 prosent rente over 30 år kan hun bære et lån på om lag 1 428 000 kroner. Den faktiske månedsprisen på et slikt lån med 4,381 prosent er om lag 7 145 kroner. Har hun varig lav inntekt, for eksempel uføretrygd, kan kommunen i særlige tilfeller gi inntil 50 års løpetid (§ 8-5); da stiger lånet hun kan bære til om lag 1 579 000 kroner.

Par uten barn, med bil

Det gir et lån på om lag 2 547 000 kroner i stresstesten. Legg merke til hva billånet koster i regnestykket: uten de 2 500 kronene ville paret kunnet bære om lag 376 000 kroner mer. Forbruksgjeld og billån er blant de vanligste grunnene til at et startlån blir mindre enn søkerne håpet.

Familie med to barn (5 og 11 år)

Familien kan bære om lag 2 640 000 kroner i stresstesten. Regner kommunen ikke med barnetrygden, faller beløpet til om lag 2 035 000 kroner. Om barnetrygd teller som inntekt, er ikke bestemt nasjonalt – kommunene gjør det ulikt. Se teller barnetrygd, bidrag og kontantstøtte som inntekt?

Eksemplet viser også hvor mye livsoppholdet betyr. Brukte kommunen bare sosialhjelpssatsene som livsopphold for samme familie (13 800 + 4 050 + 5 400 = 23 250 kroner), ville det disponible beløpet blitt over 14 000 kroner høyere. Husbanken anbefaler faktisk forbruk nettopp fordi et for lavt livsopphold gir et lån familien ikke klarer å leve med.

Hvorfor det ikke finnes én inntektsgrense

Eksemplene over viser at det ikke gir mening å si «du må tjene minst X». Tre forhold flytter grensen:

• Husstanden. Hver ekstra person øker livsoppholdet. I SIFOs tall for 2026 bruker en familie med to barn om lag 12 000 kroner mer i måneden enn et par uten barn, når bilen holdes utenfor.
• Boligprisen. I en kommune der nøkterne boliger koster 1,5 millioner, holder en lavere inntekt enn der de koster 4 millioner. Husbanken skriver at inntektsgrenser i kommunale retningslinjer bare er tillatt hvis de er tilpasset boligprisene og åpner for unntak.
• Annen gjeld og faste utgifter. Studielån, billån og bidrag går rett til fradrag.

Spørsmålet om en nedre grense er behandlet for seg i er det et minstekrav til inntekt for startlån? Det finnes i praksis også en øvre «grense»: har du inntekt og egenkapital nok til banklån, skal du ifølge Husbanken ikke ha startlån.

Grep som kan gjøre regnestykket mulig

Går regnestykket akkurat ikke opp, har kommunen noen verktøy:

• Lengre løpetid. Hovedregelen er inntil 30 år, men startlån kan i særlige tilfeller gis med inntil 50 år, blant annet når du har varig lav inntekt (§ 8-5). Husbanken skriver at lånet ikke skal ha lengre løpetid enn nødvendig. Se nedbetalingstid på startlån.
• Avdragsfrihet i starten. Inntil åtte år etter § 8-5, for eksempel til et billån eller barnehageutgifter faller bort. Da betaler du bare renter en periode – men gjelden blir ikke mindre. Se avdragsfrihet på startlån.
• Sammenligning med husleie. Husbanken skriver at dagens husleie og leien for en alternativ egnet bolig skal tillegges vekt, og at en husleie du over tid har klart å betale, er «en god indikasjon» på betjeningsevnen.
• Plan for en overgangsperiode. Husbanken skriver at kravet til betjeningsevne ikke er til hinder for at renter på startlånet dekkes av økonomisk sosialhjelp i en overgangsperiode, for eksempel mens noen går på introduksjonsprogram. Kommunen må da forplikte seg til en plan.
• Bostøtte og tilskudd. Noen kommuner regner forventet bostøtte inn, andre gjør det ikke. Kommunalt tilskudd til etablering kan redusere lånet, men ikke alle kommuner gir det.

Når kommunen sier at betjeningsevnen ikke holder

Får du avslag fordi betjeningsevnen ikke holder, har du rett til en begrunnelse. Kommunen har dessuten plikt til å forklare vurderingen før vedtaket (finansavtaleloven § 5-1). Be om å få se beregningen: hvilken inntekt kommunen har lagt til grunn, hvilket livsoppholdsbeløp, og hvilken rente og løpetid. Feil skjer – en inntekt som er glemt, et lån som allerede er nedbetalt, eller et livsopphold som er satt høyere enn ditt faktiske forbruk uten grunn. Du kan klage innen tre uker. Klagen går til kommunens egen klageinstans, ikke statsforvalteren.

Vil du regne på egen hånd først, kan du bruke startlånskalkulatoren, og den eldre artikkelen hvor mye kan jeg få i startlån? gir en oversikt over hva som begrenser beløpet. Hvordan du setter opp budsjettet i selve søknaden, står under budsjettet i startlånssøknaden.