Kredittkort og rammekreditt før du søker startlån

Et kredittkort med null i saldo står likevel i gjeldsregisteret som en ubenyttet ramme. Banken skal regne rammen som fullt brukt, og kommunen ser den når den vurderer søknaden. Si opp kort du ikke trenger, før du søker.

Ja, kredittkortet ditt kan påvirke startlånssøknaden selv om du aldri bruker det. En ubrukt ramme regnes som en gjeldsopplysning og ligger i gjeldsregisteret som kommunen sjekker. Banken, som kommunen nesten alltid skal vurdere å dele finansieringen med, er etter forskriften pålagt å regne rammen som fullt utnyttet. Har du kort du ikke trenger, er det enkleste rådet å si dem opp før du søker. Har du saldo på kortet, er det dyr gjeld som kommunen trekker fra i budsjettet ditt.

Her forklarer vi forskjellen på hvordan banken og kommunen ser på rammene, hvordan du sier opp et kort riktig, og hva som er lurt å gjøre med kortgjeld du allerede har.

Hva er en ramme, og hvorfor synes den?

En rammekreditt er en avtale om at du kan låne opp til et visst beløp når du vil. Kredittkort er den vanligste formen. Saldoen er det du faktisk skylder; rammen er det du har lov til å skylde.

Gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d definerer en gjeldsopplysning som opplysning om gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke er sikret med pant. Derfor står et kort med 40 000 kroner i ramme og 0 kroner i saldo i gjeldsregisteret med hele rammen. Registeret viser bare usikret gjeld – kredittkort, forbrukslån og lignende – ikke boliglån, billån med pant eller studielån.

Kommunen har egen lovhjemmel til å hente disse opplysningene når du søker startlån (gjeldsinformasjonsloven § 12 første ledd bokstav b). Husbanken skriver i veilederen til kommunene at saksbehandleren «må avklare søkerens forbruks-/ kredittgjeld før en kan innvilge startlån», og at kommunen skal sjekke gjeldsregisteret og innhente kredittopplysninger. Hva kommunen ellers ser, står i artikkelen om gjeldsregisteret og kredittsjekken.

Banken og kommunen regner ulikt

Dette er det viktigste å forstå, og det blandes ofte sammen.

Banken: rammen regnes som brukt opp

Bankene er bundet av utlånsforskriften. Når banken vurderer om du tåler en renteøkning, sier § 5 andre ledd dette om rammer:

«For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen.»

Banken skal altså late som om alle kortene dine er brukt helt opp. Stresstesten i samme paragraf er en renteøkning på 3 prosentpoeng på samlet gjeld, men minst 7 prosent rente. Et ubrukt kort på 50 000 kroner gjør derfor regnestykket ditt svakere i banken, selv om du aldri har trukket en krone.

Hvorfor betyr bankens regnestykke noe når du søker startlån? Fordi kommunen etter forskrift om lån fra Husbanken § 5-3 tredje ledd «skal vurdere om samfinansiering kan oppnås» – altså om banken kan gi deler av lånet. Får du et lite banklån i bunnen og startlån på toppen, er det bankens regler som gjelder for bankens del. Mer om dette står under samfinansiering med startlån og banklån.

Kommunen: ingen fast regel

For startlånet gjelder ikke utlånsforskriften. Husbanken skriver uttrykkelig at kravet til betjeningsevne for startlån «ikke er det samme som bankenes krav». Verken forskriften om startlån eller Husbankens veileder sier hvordan en ubrukt ramme skal regnes inn. Det er altså ingen nasjonal regel om at kommunen skal behandle rammen som brukt opp.

Det betyr ikke at rammen er uten betydning. Kommunen ser den i registeret, og veilederen sier at all gjeld som skal løpe videre, må beregnes med de faktiske vilkårene «med påslag for forventede renteøkninger». Hvordan saksbehandleren vekter en stor, ubrukt ramme, er derfor et spørsmål om skjønn og lokal praksis. Noen vil spørre hva du trenger kortet til. Andre vil se en ramme på 100 000 kroner som en risiko for ny gjeld etter at lånet er utbetalt. Du slipper hele diskusjonen ved å si opp kortet.

En vanlig misforståelse: «under 30 000 teller ikke»

Mange har lest at kredittkort under 30 000 kroner er unntatt fra bankreglene. Det stemmer, men bare for selve kortet. Utlånsforskriften § 3 sier at forskriften ikke gjelder «ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner». Unntaket handler om når banken gir deg et kort. Det sier ingenting om at små rammer skal holdes utenfor når du søker boliglån. Når banken vurderer et boliglån, er det § 5 som gjelder, og der står det «samlede rammer».

Saldo på kortet: dette er dyr gjeld i budsjettet

Skylder du penger på kortet, er det ikke lenger et spørsmål om en ramme, men om gjeld som må betales. Husbanken skriver at søkere med forbruksgjeld må kunne betjene den «i tillegg til framtidige boutgifter og samtidig ha nok igjen å leve av». I budsjettet du sender kommunen, blir det månedlige beløpet du betaler på kortet en fast utgift på linje med studielån og bidrag.

Et tenkt eksempel: Du skylder 40 000 kroner på et kort med 25 prosent effektiv rente (kortrentene varierer – sjekk din egen avtale) og betaler 2 000 kroner i måneden. Da tar det 27 måneder å bli ferdig. Så lenge det pågår, er 2 000 kroner borte fra det du kan bruke på bolig. Kommunen regner med en rentestresstest når den vurderer hva du tåler; Husbanken setter den til styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng, som gir 7,0 prosent etter at Norges Bank satte styringsrenten til 4,5 prosent 24. september 2026. Med den renten og 30 års nedbetaling svarer 2 000 kroner i måneden til omtrent 300 000 kroner i startlån. Det er grovt regnet, men det viser størrelsesordenen. Slik regner kommunen, står under rentebufferen i søknaden.

Har du mye kortgjeld som ikke betales som avtalt, er Husbanken tydelig: Søkere med «mye ubetjent og uavklart gjeld» bør ikke få startlån før gjelden er ryddet opp i, ved nedbetaling eller gjeldsordning, og «her må kommunen tilby gjeldsrådgivning». Det er ingen automatisk stopp, men en klar beskjed om rekkefølgen. Les mer om dette under startlån ved gjeldsproblemer.

Kan startlånet betale kortgjelden?

Som hovedregel nei. Husbanken skriver at «Startlån skal ikke benyttes til refinansiering generelt». Unntaket er når du allerede eier boligen og står i fare for å miste den; da kan startlån brukes til å refinansiere gjeld, også usikret gjeld, innenfor boligens verdi. Skal du kjøpe bolig, kan ikke kortgjelden bakes inn i lånet. Se refinansiering av forbruksgjeld med startlån for vilkårene.

Startlånet kan derimot løpe avdragsfritt en periode mens annen gjeld betales ned. Husbanken skriver at startlånet «eventuelt» kan løpe avdragsfritt «inntil annen gjeld er nedbetalt». Har du en realistisk plan for å bli kvitt kortgjelden på et par år, er det verdt å vise den i søknaden og spørre om avdragsfrihet.

Slik sier du opp et kredittkort riktig

Du har en lovfestet rett til å si opp. Finansavtaleloven § 5-13 første ledd sier: «Kunden kan til enhver tid si opp kredittavtalen. Det kan avtales en oppsigelsesfrist, men er kunden forbruker, kan fristen ikke overstige én måned.» Banken kan altså ikke nekte deg, og den kan ikke holde deg fast lenger enn én måned.

1. Hent oversikten. Logg inn hos et gjeldsinformasjonsforetak og se hvilke kort og rammer som står på deg. Det finnes flere slike registre, og oppslaget er gratis for deg. Kort du har glemt – fra en butikk, et flyselskap eller en gammel bank – dukker ofte opp her.
2. Betal ned saldoen, eller avtal hvordan den skal betales. Oppsigelsen fjerner ikke gjelden. Etter § 5-13 andre ledd skal du fortsatt betale avdrag og renter som avtalt til kreditten er tilbakebetalt.
3. Si opp skriftlig. Bruk nettbanken, chat eller e-post, og be om skriftlig bekreftelse på at kredittrammen er avviklet. At kortet er sperret, er ikke nok. Et sperret kort med åpen ramme kan fortsatt stå i registeret.
4. Sjekk registeret igjen. Gjeldsinformasjonsloven § 15 sier at opplysningene skal slettes «når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet». Ser du rammen fortsatt etter noen uker, kontakt banken.
5. Ta med dokumentasjonen. Legg ved bekreftelsen på oppsigelsen hvis du søker kort tid etter, så saksbehandleren ser at rammen er borte selv om et eldre oppslag viser noe annet.

Tidspunktet: rydd før du søker

Kommunen henter gjeldsopplysningene når søknaden behandles. Rydder du før du sender søknaden, ser saksbehandleren et ryddigere bilde fra første dag. Det er også lettere å forklare en lav ramme enn å forklare hvorfor den var høy.

Når du har fått finansieringsbevis eller lån, skal du ikke ta opp ny kreditt. Husbanken skriver til låntakere at de ikke må ta opp mer lån etter at de har fått startlån eller finansieringsbevis. Et nytt kort med ny ramme i ventetiden kan føre til at kommunen må vurdere saken på nytt. Hva du gjør hvis noe endrer seg underveis, står under endringer etter tilsagn.

Bruk ikke sparepengene blindt

Har du både sparepenger og kortgjeld, kan det være lurt å betale ned den dyre gjelden. Men tenk på bufferen. Husbanken anbefaler at søkere skal kunne holde av minst to netto månedslønner av egen formue, og kommunen kan ikke kreve at du bruker alt du har. Tømmer du kontoen for å betale kortet, står du uten reserve når vaskemaskinen ryker det første året. Diskuter gjerne fordelingen med kommunen før du søker. Mer om egenkapital og sparing står i den eldre artikkelen om hvordan du skaffer egenkapital.

Når kortgjelden har vokst deg over hodet

Klarer du ikke å betale det du skylder, er det ikke et startlånsspørsmål først. Da trenger du en plan for gjelden. Nav-kontoret skal gi råd og veiledning om økonomi, og du kan ringe Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) for å bestille time hos en rådgiver. Hva rådgiveren kan gjøre, står under gratis gjeldsrådgivning i kommunen. Har gjelden gått til inkasso, kan du lese om inkassosaker og startlånssøknaden.

En gjeldsordning stenger heller ikke døra for alltid. Husbanken skriver at kommunen kan gi startlån til en som er under gjeldsordning, men ikke i gjeldsforhandlingsperioden uten samtykke fra namsfogden, og ikke hvis gjeldsordningen forbyr ny gjeld.