Inkassosaker og startlånssøknaden
En åpen inkassosak gir ikke automatisk avslag på startlån, men kommunen må regne med den. Har du en nedbetalingsavtale som du følger, er det noe helt annet enn ubetalte krav uten plan. Oppgi alle sakene – mange av dem vises ikke i noe register.

Du kan søke startlån selv om du har inkassosaker. En åpen inkassosak fører ikke automatisk til avslag. Det avgjørende er om gjelden er under kontroll: Har du en avtale med inkassoselskapet og betaler som avtalt, regner kommunen avdraget som en fast utgift i budsjettet ditt, på samme måte som et forbrukslån. Har du flere saker du ikke betaler på og ikke har avtale om, er det det Husbanken kaller «ubetjent og uavklart gjeld». Da råder Husbanken kommunene til å vente med startlånet til gjelden er ryddet opp i – og til å tilby deg gjeldsrådgivning.
Under forklarer vi hva kommunen ser og ikke ser, hvordan en avtale med inkassoselskapet påvirker søknaden, hva du bør dokumentere, og et regneeksempel som viser hva en inkassosak koster i lånerom.
Hva en åpen inkassosak er
Et krav går til inkasso når det ikke er betalt etter forfall og kreditor har gitt det til et inkassoforetak, eller inndriver det selv. Gangen er normalt slik etter inkassoloven:
- Inkassovarsel med betalingsfrist på minst 14 dager fra varselet ble sendt (§ 9). Betaler du innen fristen, slipper du inkassosalær (§ 17 tredje ledd).
- Betalingsoppfordring der du får minst 14 dager til å betale eller komme med innsigelser (§ 10).
- Rettslig inndriving – forliksråd, dom og til slutt utlegg hos namsfogden.
Kostnadene vokser underveis. Inkassosatsen er 750 kroner i 2026, og salæret er begrenset av maksimalsatser i inkassoforskriften. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året for perioden 1. juli til 31. desember 2026. Gjaldt kravet et lån med avtalt rente, kan långiveren i stedet fortsette å kreve den avtalte renten.
En åpen inkassosak er ikke det samme som en betalingsanmerkning. Et inkassokrav kan tidligst registreres som anmerkning én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10). Unntaket er brudd på en nedbetalingsavtale. Hvordan anmerkninger vurderes, står i startlån med betalingsanmerkning.
Hva kommunen ser – og ikke ser
Mange tror kommunen ser all gjeld automatisk. Det gjør den ikke:
| Kilde | Viser inkassosaker? |
|---|---|
| Gjeldsregisteret | Nei. Registeret får opplysninger fra finansforetak om usikret gjeld og kredittrammer – ikke fra inkassoforetak |
| Kredittsjekk | Bare saker som har ført til betalingsanmerkning, altså etter rettslige skritt eller brudd på avtale |
| Skatteetaten | Skattekrav og krav Innkrevingsmyndigheten krever inn for andre, som studielån og krav fra Nav |
| Det du selv oppgir | Alt – og det er dette kommunen bygger på |
Husbanken skriver at du i søknaden «skal … dokumentere alle inntekter og utgifter». Det gjelder også inkassosaker som ikke vises noe sted. Forskrift om lån fra Husbanken § 7-7 første ledd sier at kommunen skal avslå søknaden hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feil eller misvisende opplysninger, eller holdt opplysninger tilbake. Kommunen kan i tillegg kontrollere opplysningene både før og etter at lånet er utbetalt (§ 7-3). En inkassosak som dukker opp etter utbetalingen, er mye verre for deg enn en som står i søknaden med en avtale ved siden av.
Slik vurderer kommunen inkassosakene
Husbankens veileder for startlån sier tre ting som gjelder direkte:
- Gjeld som skal løpe videre, må kunne betjenes i tillegg til boutgiftene, og kommunen skal regne med faktiske vilkår «med påslag for forventede renteøkninger».
- Startlånet kan løpe avdragsfritt til annen gjeld er nedbetalt, hvis det får regnestykket til å gå opp.
- Har søkeren mye ubetjent og uavklart gjeld, bør startlån ikke innvilges før det er ryddet opp i ved nedbetaling eller gjeldsordning. «Her må kommunen tilby gjeldsrådgivning.»
Veilederen sier også at det er usaklig å legge vekt på om kreditor er kommunen selv eller noen andre. En ubetalt kommunal regning skal altså ikke veie tyngre enn et krav fra et teleselskap.
Kommunene praktiserer dette ulikt. Kristiansand skriver i retningslinjene (vedtatt 14. oktober 2025) at det som hovedregel ikke gis startlån til søkere med gjeld som ikke betjenes etter en ordinær betalingsplan, og nevner «løpende inkassosaker» som eksempel. En inkassosak med en avtale du følger, betjenes etter en plan. Froland har i retningslinjene for 2026–2028 et krav om ingen aktive inkassosaker, formulert uten unntak. Husbanken skriver at kommunale retningslinjer ikke kan være absolutte på denne måten.
Avtalen med inkassoselskapet teller
Den viktigste enkelthandlingen før du søker, er å få avtaler på plass for alle sakene du ikke kan betale med en gang. Dette er reglene som gjelder:
- Avtalen binder kreditor. Inkassoloven § 13 sier at fordringshaveren «er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren».
- Den koster noe. Avtales det mer enn fire avdrag, kan taket for inkassokostnader økes med 1,5 ganger inkassosatsen – 1 125 kroner i 2026 (inkassoforskriften § 2-4). Renten løper til kravet er betalt.
- Brudd kan gi anmerkning. Bryter du avtalen, kan det registreres en betalingsanmerkning uten at saken har vært i forliksrådet. Gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres (kredittopplysningsloven § 10).
- Få den skriftlig. En avtale du kan vise fram, med beløp, antall avdrag og saldo, er det kommunen trenger. Et kontoutdrag som viser at du har betalt de siste månedene, gjør den enda sterkere.
Hvordan du ber om en avdragsordning, og hva den bør inneholde, står på søsternettstedet vårt om gjeldsordning: avdragsordning med inkassobyrå.
Er kravet feil? Bestrid det skriftlig
Mener du at du ikke skylder pengene, eller at beløpet er feil, skal du si det skriftlig til inkassoforetaket innen fristen i betalingsoppfordringen. Et krav du har reelle innsigelser mot, skal ikke gi betalingsanmerkning med mindre innsigelsene er «åpenbart grunnløse» (kredittopplysningsloven § 11). Fortell kommunen om tvisten og legg ved korrespondansen.
Regneeksempel: hva en inkassoavtale koster i lånerom
Tenk deg en søker med en inkassosak på 24 000 kroner som har avtalt å betale 1 500 kroner i måneden. Med forsinkelsesrenten på 12,25 prosent er saken nedbetalt etter om lag 18 måneder (regnet ut av oss, uten nye gebyrer).
Kommunen tester betjeningsevnen med en rentestresstest som Husbanken anbefaler: styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng, altså 7 prosent med styringsrenten på 4,5 prosent fra 24. september 2026. Regnet på den måten tilsvarer 1 500 kroner i måneden omtrent 225 000 kroner i startlån over 30 år. 1 000 kroner i måneden tilsvarer om lag 150 000 kroner.
Det betyr to ting. For det første kan selv en liten inkassosak redusere hvor mye du kan låne, så lenge den løper. For det andre er avtalen tidsbegrenset. Er det bare noen måneder igjen, kan kommunen ta hensyn til det – for eksempel med avdragsfrihet på startlånet i starten, slik veilederen åpner for. Hvordan det fungerer, står i avdragsfrihet på startlån. Hvilke andre utgifter kommunen trekker fra, står i utgiftene kommunen ser på.
Dokumentasjonen kommunen trenger
Kommunene ber om litt ulike vedlegg, men for inkassosaker trenger saksbehandleren som regel dette:
- En liste over alle inkassosakene med kreditor, inkassoforetak, saksnummer og saldo.
- Skriftlige avtaler om nedbetaling, med terminbeløp og antall avdrag.
- Kontoutskrift eller kvitteringer som viser at du har betalt som avtalt.
- Bekreftelse på innfrielse for saker som er betalt.
- Korrespondanse om krav du har bestridt.
Kristiansand ber for eksempel om «dagens saldo og terminbeløp for alle husstandens gjeldsposter» i vedleggene til søknaden. For å få oversikt over sakene dine kan du spørre hvert inkassoforetak du har fått brev fra. Inkassoregisteret er en privat tjeneste som samler inkassosaker; den har en gratis variant, men den er ikke et offentlig register og trenger ikke være komplett. Nav ber om utskrift derfra når du skal til gjeldsrådgiver. Den fullstendige vedleggslisten står i dokumentasjon til startlånssøknaden.
Krav fra det offentlige
Skattegjeld, bøter, misligholdte studielån og mange krav fra Nav krever Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten inn – Statens innkrevingssentral ble slått sammen med Skatteetatens innkreving fra 1. januar 2026. Slike krav følger egne regler, ikke inkassoloven. For startlånssøknaden er prinsippet det samme: Oppgi kravet, dokumenter en eventuell betalingsavtale, og vis at du følger den. Mer om dette i skattegjeld, Nav-krav og startlån.
Når du eier boligen og inkassosakene truer den
Eier du boligen og har kommet så langt at kreditor har tatt utlegg i den eller begjært tvangssalg, er situasjonen en annen. Da kan kommunen refinansiere inkassosakene sammen med annen dyr gjeld i et startlån, så lenge samlet lån holder seg innenfor boligens verdi og du klarer de nye terminene. Se refinansiering av forbruksgjeld med startlån. Leier du, kan startlånet ikke brukes til å innfri inkassosaker – oversikten over hva som gjelder i hver situasjon står i startlån ved gjeldsproblemer.
Et forbrukslån for å betale inkasso er sjelden løsningen
Å samle inkassosaker i et nytt forbrukslån rett før du søker, gjør gjelden synlig i gjeldsregisteret og gir ofte høyere terminer enn avtalene du hadde. Snakk heller med økonomi- og gjeldsrådgiveren i Nav på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Rådgivningen er gratis, og rådgiveren kan hjelpe deg å forhandle med inkassoforetakene.
Vanlige spørsmål
Kan jeg få startlån med inkassosaker?
Ja, det er mulig. Kommunen må regne med gjelden, men en inkassosak med en avtale du følger, er ikke i seg selv grunn til avslag. Mange ubetalte saker uten avtale gjør derimot avslag sannsynlig.
Ser kommunen inkassosakene mine?
Ikke nødvendigvis. Gjeldsregisteret viser ikke inkassosaker, og kredittsjekken viser bare saker som har ført til betalingsanmerkning. Du må oppgi alt selv.
Må inkassosakene være betalt før jeg søker?
Nei, men de bør være avklart. En skriftlig nedbetalingsavtale du har fulgt en stund, er det kommunen ser etter.
Hva skjer hvis jeg ikke oppgir en inkassosak?
Kommunen skal avslå søknaden hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt holder tilbake opplysninger (forskrift om lån fra Husbanken § 7-7). Kommunen kan også kontrollere opplysningene etter at lånet er utbetalt.
Kilder
- Husbanken: Veileder for startlån – gjeld
- Lovdata: Forskrift om lån fra Husbanken §§ 7-3 og 7-7
- Lovdata: Inkassoloven §§ 9, 10, 13 og 17
- Lovdata: Inkassoforskriften § 2-4
- Lovdata: Kredittopplysningsloven §§ 10 og 11
- Finanstilsynet: Forsinkelsesrente
- Kristiansand kommune: Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd
- Kristiansand kommune: Orientering om startlån (oppdatert 11.11.2025)
- Nav: Økonomi og gjeld


