Studielån og startlån

Studielån hindrer deg ikke i å få startlån, men kommunen trekker terminbeløpet fra som en fast utgift når den regner ut hva du har råd til. Lånet vises ikke i gjeldsregisteret, så du må dokumentere det selv fra Lånekassen.

Studielån stenger ikke for startlån. Men det påvirker hvor mye du kan låne. Når kommunen regner ut betjeningsevnen din – om du har råd til å betale startlånet og fortsatt ha nok å leve av – trekker den fra terminbeløpet på studielånet som en fast utgift, på samme måte som et billån eller et forbrukslån. Studielånet vises ikke i gjeldsregisteret, så det er du som må dokumentere saldo og terminbeløp fra Lånekassen.

For mange er studielånet også en av grunnene til at banken sier nei, fordi bankene må regne det med i den samlede gjelden. Under forklarer vi hvordan studielånet teller hos kommunen og hos banken, hva betalingsutsettelse og rentesletting i Lånekassen betyr for søknaden, og hvordan du dokumenterer lånet.

Slik teller studielånet hos kommunen

Husbankens veileder for startlån beskriver hvordan kommunen skal beregne betjeningsevnen. Utgangspunktet er inntekten etter skatt. Fra den trekkes livsopphold, boutgifter og det Husbanken kaller andre faste utgifter:

«Andre faste utgifter som nedbetaling av forbruksgjeld og studielån, utgifter til barnehage-/SFO/AKS, bidrag med mer»

Studielånet er altså ikke noe kommunen ser bort fra, og heller ikke noe den straffer deg for. Det er en utgift som reduserer hvor mye du har igjen til å betale på et boliglån. Det er terminbeløpet – det du betaler hver måned – som teller, ikke hvor stor saldoen er.

Husbanken skriver også at gjeldsregistrene bare viser usikret gjeld fra finansforetak, og at de kan mangle «ubetalte regninger eller studiegjeld». Studielånet må derfor dokumenteres særskilt. Hvilke andre utgifter kommunen regner med, står i utgiftene kommunen ser på når du søker startlån.

Hva terminbeløpet koster i lånerom

Kommunen tester om du tåler renteøkninger. Husbanken anbefaler en rentestresstest på styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng – 7 prosent med styringsrenten på 4,5 prosent fra 24. september 2026. Mer om dette i rentebufferen i startlånssøknaden.

Tenk deg at du betaler 2 800 kroner i måneden på studielånet. Beløpet er et tenkt eksempel; ditt eget terminbeløp står i betalingsplanen fra Lånekassen. Regnet med 7 prosent rente over 30 år tilsvarer 2 800 kroner i måneden omtrent 421 000 kroner i startlån. Med startlånsrenten slik den er fra 1. november 2026 – Husbankens flytende rente på 4,131 prosent pluss kommunens påslag på 0,25 prosentpoeng – tilsvarer det om lag 560 000 kroner. Tallene er regnet ut av oss.

Det betyr ikke at du får 421 000 kroner mindre i lån. Hvor mye du kan låne, avhenger av hele budsjettet. Men det viser hvorfor det lønner seg å vite nøyaktig hva du betaler på studielånet, og å ikke oppgi et høyere beløp enn det faktisk er.

Hvorfor studielånet ofte stopper deg i banken

Bankene er bundet av utlånsforskriften. Den sier at samlet gjeld ikke kan være mer enn fem ganger årsinntekten (§ 6), og at du må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjeld, med minst 7 prosent (§ 5). Studielånet er med i den samlede gjelden – forskriften har ikke noe unntak for det.

I tillegg krever banken normalt minst 10 prosent egenkapital. For en ung søker med stort studielån og lite sparepenger er det ofte her det stopper. Startlån følger ikke disse grensene. Husbanken skriver at bankenes krav om stresstest, egenkapital og gjeldsgrad ikke gjelder for startlån – kommunen gjør sin egen vurdering av betjeningsevnen. Se bankens egenkapitalkrav.

Men startlån er ikke en ordning for alle med studielån. Det er for folk med langvarige problemer med å finansiere bolig. Har du nylig fullført utdanningen og har god inntekt i vente, vil kommunen ofte mene at banken er riktig vei når du har spart litt. Studenter og nyutdannede får sjelden startlån – unntakene står i startlån som student, lærling eller nyutdannet.

Fra rentefritt til nedbetaling: tidslinjen i Lånekassen

Når du søker startlån, er det greit å vite hvor i løpet du er. Lånekassen beskriver gangen slik (hentet 19. oktober 2026):

• Mens du studerer på fulltid med støtte er studielånet rentefritt. Fra dagen etter at støtteperioden er over, legges det til renter.
• Omtrent fem måneder etter siste støtteperiode får du en betalingsplan med terminbeløp og nedbetalingstid.
• Omtrent sju måneder etter kommer første regning, og deretter én regning i måneden.
• Renten er flytende i utgangspunktet og lik for alle. Du kan søke om fast rente i 3, 5 eller 10 år.

Søker du startlån i den betalingsfrie perioden, har du ennå ikke noe terminbeløp å vise til. Da må kommunen likevel regne med det som kommer. Bestill en betalingsplan fra Lånekassen hvis du ikke har fått den, så saksbehandleren kan bruke det riktige tallet.

Betalingsutsettelse og rentesletting – hva betyr det for søknaden?

Lånekassen har ordninger som kan gi pusterom:

• Betalingsutsettelse: Alle kan utsette regningen inntil 36 ganger – tre år til sammen – i løpet av nedbetalingstiden, uten å oppgi grunn. Nedbetalingstiden blir lengre, og renter legges til også i månedene du ikke betaler.
• Sletting av renter: Er du i en situasjon med lav inntekt, for eksempel arbeidsledig, på AAP eller syk, kan du ha rett til å få slettet renter, hvis inntekten er under Lånekassens grenser. Du kan søke inntil tre år tilbake. Utsettelser i perioder der du får slettet renter, teller ikke mot kvoten på 36.
• Uføre kan ha rett til å få slettet hele eller deler av studiegjelden.

Husbankens veileder sier ikke noe eget om hvordan kommunen skal regne et studielån som er i en periode med betalingsutsettelse. Vi har heller ikke funnet kommunale retningslinjer som gjør det. Kravet i forskrift om lån fra Husbanken § 5-2 er at du kan betjene lånet «over tid». Du må derfor regne med at kommunen ser på hva du skal betale når utsettelsen er over – de månedene du slipper å betale, er midlertidige. Spør saksbehandleren hvordan kommunen din gjør det, og legg ved både vedtaket om utsettelse og betalingsplanen.

Er du ufør og har fått eller kan få slettet studiegjeld, er det verdt å få det avklart før du søker startlån. Mindre studielån betyr lavere faste utgifter i budsjettet. Mer om uføretrygd og startlån står i startlån med uføretrygd.

Slik dokumenterer du studielånet

Logg inn på Dine sider hos Lånekassen og last ned:

1. Saldo på lånet.
2. Gjeldende terminbeløp og betalingsplan.
3. Eventuelt vedtak om betalingsutsettelse, sletting av renter eller fastrenteavtale.
4. Hvis du venter på at lån skal gjøres om til stipend: vedtaket eller informasjonen om omgjøringen.

Har du en samboer eller ektefelle som søker sammen med deg, må begges studielån med. Hele vedleggslisten står i dokumentasjon til startlånssøknaden.

Når studielånet ikke er betalt

Har du latt regninger fra Lånekassen ligge uten å søke utsettelse, blir det fort dyrt. Lånekassen sender to purringer med gebyrer på 280 og 490 kroner, og deretter vedtak om oppsigelse. Da overføres hele lånet til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, og det løper forsinkelsesrente på hele gjelden.

For startlånssøknaden er et oppsagt studielån uavklart gjeld. Husbanken skriver at mye ubetjent og uavklart gjeld bør ryddes opp i før startlån innvilges, og at kommunen da skal tilby gjeldsrådgivning. Lånekassen skriver at du kan rydde opp ved å betale det forfalte beløpet eller søke om betalingsutsettelse, og at Innkrevingsmyndigheten behandler søknader om betalingsavtale, gjeldsordning og ettergivelse når problemene er varige (telefon 75 14 90 00). Hvordan gangen er fra purring til innkreving, forklares på søsternettstedet vårt om gjeldsordning: misligholdt studielån. Andre offentlige krav omtales i skattegjeld, Nav-krav og startlån.