Startlån som student, lærling eller nyutdannet

Som student eller lærling får du sjelden startlån, fordi den lave inntekten din normalt er midlertidig. Unntakene er særlig studenter med barn og studenter med varig nedsatt funksjonsevne. Som nyutdannet med fast jobb er banken som regel riktig vei.

Studenter og lærlinger får sjelden startlån, og grunnen er enkel: inntekten er lav nå, men den er ventet å stige. Startlånet er etter forskrift om lån fra Husbanken § 5-1 for personer med langvarige boligfinansieringsproblemer. En student som om to år er ferdig utdannet og i jobb, har i kommunens øyne et midlertidig problem. Det finnes ingen regel som stenger studenter ute – forskriften og Husbankens veileder nevner ikke studenter eller lærlinger i det hele tatt. Men vurderingen faller sjelden ut i studentens favør, med noen viktige unntak: studenter med barn, studenter med varig nedsatt funksjonsevne og de som av andre grunner ikke kan forvente en inntekt som gir banklån.

Under går vi gjennom de tre fasene – studietiden, lærlingtiden og det første året i jobb – og hva kommunen ser etter i hver av dem.

Hvorfor studietiden sjelden gir startlån

Kommunen gjør en behovsprøving etter forskriften § 5-4. To spørsmål står sentralt: forventes du å ha langvarige problemer med å finansiere bolig, og har du spart det du kunne? Husbanken skriver at «fem år kan i mange tilfeller være et riktig tidsperspektiv» når kommunen vurderer om et problem er langvarig.

For de fleste studenter er svaret at problemet er over innen den tiden. Studiefinansieringen er tidsbegrenset, og etter endt utdanning er det vanlig å gå over i lønnet arbeid. Kommunen skal også vurdere hva inntekten sannsynligvis blir framover, og da trekker et normalt utdanningsløp i retning av banklån senere. Husbanken skriver at startlån er for husstander som ikke får lån i bank «verken nå eller i løpet av de nærmeste årene».

I tillegg kommer kravet om betjeningsevne i § 5-2: du må kunne betjene lånet over tid og fortsatt ha nok til livsopphold. Studielån og stipend gir et beskjedent budsjett, og kommunen kan ikke regne med inntekt du ikke har ennå. Hvordan kravet beregnes, står i betjeningsevne – hvor mye du må tjene.

Studielånet teller som utgift – også senere

Studielånet følger deg inn i alle lånesøknader. Husbanken nevner nedbetaling av studielån blant de faste utgiftene kommunen skal trekke fra når den beregner betjeningsevnen. Gjeldsregistrene viser bare usikret gjeld fra finansforetak, og Husbanken skriver at de kan mangle «ubetalte regninger eller studiegjeld». Du må derfor dokumentere studielånet selv, gjerne med en oversikt fra Lånekassen. I banken teller studielånet med i den samlede gjelden når gjeldsgrad og stresstest regnes ut. Se studielån og startlån.

Unntakene: når studenter kan få startlån

Studenter med barn

Forskriften § 5-4 andre ledd bokstav a lar kommunen gi startlån selv om kravene om langvarige problemer og sparing ikke er oppfylt, når husstanden har barn og hensynet til en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det. Husbanken skriver at barnefamilier som ikke bor i en egnet bolig eller trenger stabilitet, «kan få startlån umiddelbart». Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og vedtaket skal vise hvordan det er vurdert.

For en student med barn som flytter fra hybel til hybel, kan dette være avgjørende. Kravet til betjeningsevne gjelder likevel: kommunen må se at familien klarer terminene, gjerne med barnetrygd, eventuell overgangsstønad og bostøtte som en del av bildet. Enslige forsørgere finner mer i enslig forsørger og startlån.

Studenter med varig nedsatt funksjonsevne eller uførhet

Forskriftens unntak omfatter også husstander med «særlige sosiale eller helsemessige utfordringer». Husbanken nevner som eksempel personer med nedsatt funksjonsevne som har lav inntekt og små muligheter til å påvirke sin egen boligsituasjon de nærmeste årene. En student som har uføretrygd, eller som av helsemessige grunner neppe kommer i full jobb etter studiene, har ikke det midlertidige problemet som stopper de fleste studenter. Varig lav inntekt, som uføretrygd, er tvert imot det Husbanken beskriver som «en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån». Se ung og ufør – startlån og egen bolig.

Voksne studenter og omskolering

Er du voksen og tar utdanning etter sykdom, skade eller tap av jobb, er utgangspunktet det samme: kommunen vurderer hva inntekten din sannsynligvis blir etterpå. Husbanken oppfordrer kommunene til ikke å sette generelle begrensninger for søkere med midlertidig inntekt i retningslinjene sine. En kommune kan altså ikke ha en regel om at studenter aldri får startlån – men den kan, etter en konkret vurdering, komme til at du bør vente.

Lærlinger

Heller ikke lærlinger har egne regler. Lærlinglønnen er lav og tidsbegrenset, og kommunen vil normalt se fram mot inntekten etter fag- eller svennebrevet. For en lærling uten barn og uten særlige utfordringer blir vurderingen derfor som for studenter: problemet er sannsynligvis midlertidig.

Bildet kan endre seg når lærlingtiden nærmer seg slutten. Har du fått tilbud om fast jobb i bedriften, kan en bank vurdere framtidig inntekt. Står du foran en jobb i en kommune som strever med å rekruttere, kan kommunen bruke unntaket i § 5-4 andre ledd bokstav c – at boligsituasjonen hindrer et arbeidsforhold eller utviklingen av det lokale næringslivet. Husbanken skriver at «Alle kommuner kan benytte seg av unntaket». Det er kommunens valg om den bruker det.

Nyutdannet: fra studielån til fast jobb

Den første faste jobben endrer situasjonen mest. Nå har du en inntekt banken kan regne med, og for mange nyutdannede er det egenkapitalen som mangler, ikke inntekten. Det er nettopp det problemet startlånet sjelden løser for unge: kommunen vil normalt mene at du kan spare opp egenkapitalen på noen år.

Tenk deg en nyutdannet med 560 000 kroner i årsinntekt og 400 000 kroner i studielån. Bankens gjeldsgrense er fem ganger inntekten for samlet gjeld – 2 800 000 kroner – og studielånet spiser 400 000 av dem. Kjøper hun en leilighet til 2 400 000 kroner, må hun ha 240 000 kroner i egenkapital (10 prosent), og banklånet blir 2 160 000 kroner. Med 5,3 prosent rente, omtrent SSBs snitt for nye boliglån i august 2026, er terminbeløpet om lag 12 000 kroner i måneden over 30 år. Banken skal i tillegg teste at hun tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjeld – da blir terminen på boliglånet alene rundt 16 300 kroner.

Har hun ikke 240 000 kroner, er svarene oftest å spare, få hjelp fra familie, for eksempel som gave eller tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig. I noen kommuner finnes også forsøket med startlån til førstegangsetablerere, der kravet er 5 prosent egenkapital og lånet skal over i bank etter maks ti år. Forutsetningen er at banken ikke gir nok lån, og at du ikke kvalifiserer for ordinært startlån. Begge ordningene er forklart i startlån for unge førstegangskjøpere.

Prøvetid og midlertidig stilling

Mange nyutdannede starter i prøvetid, som etter arbeidsmiljøloven § 15-6 kan vare inntil seks måneder, eller i et vikariat. Banker og kommuner ser ulikt på det. Husbanken sier at kommunen ikke kan avvise søkere bare fordi inntekten er midlertidig, men den skal vurdere hva inntekten sannsynligvis blir. Er du i en midlertidig stilling i et yrke der fast jobb er vanlig, kan det tale for at du bør vente. Se startlån uten fast jobb.

Hva du kan gjøre nå

1. Ha oversikt over studielånet – hvor mye du skylder og hva terminbeløpet blir når nedbetalingen starter.
2. Begynn å spare, gjerne på BSU, selv om beløpet er lite. Det teller i både bank og kommune.
3. Snakk med banken når du har jobbtilbudet. Få et konkret svar på hva du kan låne og hvor mye egenkapital du mangler.
4. Søk startlån hvis du er i et av unntakene – barn, varig nedsatt funksjonsevne eller en situasjon der banklån er urealistisk også om fem år. Søknaden sendes digitalt på startlan.husbanken.no.

Usikker på om tiden er inne? Se når du bør søke startlån og hva «langvarige boligfinansieringsproblemer» betyr.