Kommunale avgifter og eiendomsskatt for nye boligeiere

Som selveier betaler du kommunen for vann, avløp, renovasjon og feiing – i snitt 18 029 kroner i 2026 uten moms, ifølge SSB, men med store forskjeller. Mange kommuner krever også eiendomsskatt, med inntil 4 promille av takstgrunnlaget for boliger. I borettslag ligger begge deler i felleskostnadene.

Kjøper du en selveierbolig, får du to typer regninger fra kommunen som du sjelden fikk som leietaker. Den ene er kommunale gebyrer – ofte kalt kommunale avgifter – for vann, avløp, renovasjon og feiing. Landsgjennomsnittet var 18 029 kroner i 2026 for en standardbolig på 120 kvadratmeter, uten merverdiavgift, ifølge SSB. Den andre er eiendomsskatt, som kommunen selv bestemmer om den vil ha. I 2026 hadde 229 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen. Satsen for boliger kan ikke være høyere enn 4 promille av takstverdien. Bor du i borettslag, betaler laget begge deler, og regningen kommer til deg gjennom felleskostnadene.

Hva de kommunale gebyrene dekker

Gebyrene betaler for tjenester kommunen leverer til boligen din:

• Vann: drikkevann levert gjennom kommunens nett.
• Avløp: bortføring og rensing av kloakk og spillvann.
• Renovasjon: henting og behandling av husholdningsavfall.
• Feiing og tilsyn: feiing av pipe og tilsyn med ildsted. Har boligen ingen pipe, kan dette falle bort.

Har boligen ikke kommunalt avløp, men egen septiktank, kommer et gebyr for septiktømming i stedet. Vann- og avløpsgebyret kan bestå av en fast del og en del som avhenger av forbruket målt i kubikkmeter, og noen steder kommer leie av vannmåler i tillegg. Bygger du nytt, kan det komme et engangsgebyr for tilknytning til vann- og avløpsnettet.

Kommunale krav har sterk sikkerhet. Etter panteloven § 6-1 har kommunen panterett i eiendommen «foran alle andre heftelser» for eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift og årsgebyr for vann og avløp. Kommunens krav går altså foran startlånet og banklånet ved et tvangssalg. Det er en god grunn til å betale disse regningene først når pengene er knappe.

Store forskjeller mellom kommunene

SSB samler inn gebyrene fra alle kommuner hvert år. Tallene gjelder en standardbolig på 120 kvadratmeter og er uten merverdiavgift. Mange store byer ligger godt under landsgjennomsnittet, mens flere mellomstore og mindre kommuner ligger over.

Kilde: SSB tabell 12842, Kommunale gebyrer knyttet til bolig (oppdatert 15. juni 2026). Beløp i kroner, ekskl. mva.

Landsgjennomsnittet steg fra 17 104 kroner i 2025 til 18 029 kroner i 2026, en økning på om lag 5,4 prosent. Enkelte kommuner gikk ned. Gebyrene står i kommunens gebyrregulativ, som du finner på kommunens nettside. Det er det tallet du skal bruke i budsjettet, ikke snittet.

Eiendomsskatt: reglene i 2026

Eiendomsskatt er en kommunal skatt etter eigedomsskattelova. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha den, og på hva. Ifølge SSB hadde 329 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form i 2026. 229 hadde den i hele kommunen, 20 i deler av kommunen eller med unntak for næring, mens 80 bare hadde den på næring, kraftanlegg eller lignende – ikke på boliger.

Satsen. Eigedomsskattelova § 11 sier at skatten skal være minst 1 og høyst 7 promille av takstverdien, men for boliger og fritidsboliger høyst 4 promille. Snittsatsen for boliger og fritidsboliger var 3,3 promille i 2026. Første året en kommune innfører eiendomsskatt, kan satsen ikke være høyere enn 1 promille, og deretter kan den som hovedregel økes med høyst 1 promille i året (§ 13). Kommunen kan ha ulike satser for ulike typer eiendom; det hadde 201 kommuner i 2026.

Grunnlaget. Det er to måter å fastsette verdien på:

• Kommunal takst. Verdien settes til det boligen kan selges for ved fritt salg, og skattegrunnlaget er denne verdien multiplisert med 0,7 (eigedomsskattelova § 8 A-2). Det skal være en allmenn taksering hvert tiende år (§ 8 A-3).
• Skatteetatens boligverdi. Kommunen kan i stedet bruke verdien fra formuesskatten året før – for primærboligen regnet som 100 prosent av den beregnede verdien – multiplisert med 0,7 (§ 8 C-1). 123 kommuner gjorde dette i 2026.

Bunnfradrag. Kommunestyret kan bestemme at et fast beløp trekkes fra grunnlaget for hver selvstendig boligdel (§ 11). Det gjorde 79 kommuner i 2026. Et bunnfradrag hjelper mest for rimelige boliger.

Fritak for nye boliger. Kommunen kan frita bygninger som brukes til bolig, i inntil 20 år fra de ble ferdige (§ 7 bokstav c). 100 kommuner hadde slikt fritak i 2026. Kjøper du nybygg, kan det altså gå mange år før du får eiendomsskatt.

Slik regner du ut din egen eiendomsskatt

Regnestykket er: verdi × 0,7, minus eventuelt bunnfradrag, ganger satsen. Tenk deg en bolig verdsatt til 3 000 000 kroner i en kommune med 3,3 promille og uten bunnfradrag:

3 000 000 × 0,7 = 2 100 000 kroner i skattegrunnlag. 2 100 000 × 3,3 / 1 000 = 6 930 kroner i året, eller om lag 580 kroner i måneden.

Hadde kommunen et bunnfradrag på 500 000 kroner, ville grunnlaget vært 1 600 000 kroner og skatten 5 280 kroner. Med 4 promille og uten bunnfradrag ville den vært 8 400 kroner. Eksemplene viser at kommunens valg betyr mer enn boligen. Vil du vite hva som gjelder for en bestemt bolig, finner du eiendomsskattelista hos kommunen. Den skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker hvert år (§ 15), og mange kommuner har den på nettsiden.

Klage, utsettelse og nedsettelse

Klage. Du kan klage skriftlig på eiendomsskatten innen seks uker fra kunngjøringen om at skattelista er lagt ut, eller fra skatteseddelen ble sendt – det som kommer sist (eigedomsskattelova § 19). Du kan klage på verdien hvert år, så lenge du ikke har klaget på samme grunnlag før. Bruker kommunen Skatteetatens boligverdi, kan du ikke klage på verdien til kommunen; da må verdien endres i skattesaken hos Skatteetaten.

Betaling. Skatten betales i terminer som kommunestyret fastsetter, og må betales i tide selv om du har klaget (§ 25). Kommunen kan «i særlege høve» gi utsettelse.

Nedsettelse eller ettergivelse. Blir det «særs urimeleg» å kreve inn hele skatten, kan formannskapet sette den ned eller ettergi den (§ 28). Terskelen er høy, men har økonomien din endret seg brått, for eksempel ved sykdom, er det verdt å spørre.

Hva dette betyr for startlånet

Kommunen regner med boutgiftene når den vurderer om du kan betjene et startlån. Husbanken skriver i veilederen at boligen skal være «nøktern og rimelig», og at boutgiftene skal være rimelige sammenlignet med leie og tilsvarende eierboliger i området. Høye gebyrer og eiendomsskatt i en kommune er altså noe saksbehandleren tar med, ikke noe du må forklare. Men det er du som må ha pengene når fakturaene kommer. Eiendomsskatten betales i terminer som kommunestyret fastsetter, og gebyrene kan også komme i noen få store fakturaer. Sjekk når de forfaller i din kommune, del årsbeløpet på tolv og sett av hver måned, så kommer ikke regningen som et sjokk.

Klarer du ikke å betale, ta kontakt med kommunen før forfall. Nav skriver at økonomisk sosialhjelp kan dekke nødvendige utgifter til bolig, blant annet kommunale avgifter – se sosialhjelp til boutgifter for boligeiere. Undersøk også bostøtte når du eier bolig med startlån, og ring gjerne Navs telefon for økonomi og gjeld for hjelp med budsjettet. Hvorfor ubetalte kommunale krav er farlige, er forklart på søsternettstedet vårt i artikkelen om kommunale avgifter og kommunens legalpant.

Alle de andre utgiftene ved å eie er samlet i hva koster det å eie bolig?, og en mal for hele månedsbudsjettet finner du i budsjett for deg som eier bolig med startlån. Det første året er beskrevet i det første året som boligeier. Hvor du henvender deg om startlån i din kommune, står i kommuneoversikten.