Det første året som boligeier – kostnadene du ikke tenkte på

Terminbeløpet på startlånet er bare én av regningene. Som ny boligeier betaler du også vann, avløp, renovasjon og feiing, kanskje eiendomsskatt, forsikring og vedlikehold. I 2026 er landsgjennomsnittet for de fire kommunale årsgebyrene 18 029 kroner uten moms (SSB).

Det første året i egen bolig kommer det regninger du aldri fikk som leietaker. Kommunen sender faktura for vann, avløp, renovasjon og feiing. Mange kommuner krever eiendomsskatt. Du må forsikre boligen, og du har ansvaret for alt som går i stykker – fra en tett sluk til en varmtvannsbereder som gir seg. Ifølge SSB er landsgjennomsnittet for de fire kommunale årsgebyrene 18 029 kroner i 2026, uten merverdiavgift. Kommunen har tatt med boutgifter og vedlikehold da den regnet på søknaden din, men det er du som må ha pengene på konto når fakturaene kommer.

Under går vi gjennom postene én for én, med tall der det finnes offisielle tall, og en liste du kan bruke til ditt eget budsjett for år én. Bor du i borettslag, er flere av postene samlet i felleskostnadene – det forklarer vi underveis.

Terminbeløpet: den største posten, men ikke den eneste

Startlånet betales med et terminbeløp hver måned, som består av renter, avdrag og gebyr. Husbankens flytende rente er 4,131 prosent fra 1. november 2026 ved månedlige terminer, og kommunen kan legge på inntil 0,25 prosentpoeng. Med fullt påslag blir renten 4,381 prosent.

Et tenkt eksempel: Et startlån på 2 400 000 kroner over 30 år som annuitetslån gir et terminbeløp på omtrent 11 990 kroner i måneden med 4,381 prosent rente, før termingebyr. Den flytende renten kan endres annenhver måned, så beløpet er ikke fast. Hvor stort lån du kan betjene, og hvordan kommunen regner, står i hvor mye kan jeg få i startlån.

Renteutgiftene gir fradrag i skattemeldingen, og fradraget kan du få fordelt gjennom året ved å endre skattekortet. Det er forklart i rentefradrag for startlån.

Kommunale gebyrer: vann, avløp, renovasjon og feiing

Eier du en selveierbolig, sender kommunen deg regning for de kommunale tjenestene. Gebyrene fastsettes av hver kommune, og forskjellene er store. SSB samler inn gebyrene hvert år. For 2026 viser tallene dette gjennomsnittet for landet:

Kilde: SSB tabell 12842, Kommunale gebyrer knyttet til bolig (oppdatert 15. juni 2026). Tallene gjelder en standardbolig på 120 kvadratmeter og er oppgitt uten merverdiavgift, så beløpet på din regning kan avvike. Hva din kommune tar, finner du på kommunens nettside, der gebyrregulativet ligger. Gebyrene steg fra 2025 til 2026 på alle de fire postene, så regn med at de også kan øke neste år.

To ting overrasker mange nye eiere. Det ene er at gebyret for vann og avløp ofte har en del som avhenger av forbruket – SSB registrerer også en sats per kubikkmeter – så en stor husholdning kan få høyere regning enn gjennomsnittet. Det andre er at kommunale krav har særlig sterk sikkerhet: Etter panteloven § 6-1 har kommunen panterett i eiendommen «foran alle andre heftelser» for eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift og årsgebyr for vann og avløp. Disse regningene bør derfor betales først når pengene er knappe. Hvorfor, er forklart på søsternettstedet vårt i artikkelen om kommunale avgifter og kommunens legalpant.

Eiendomsskatt: avhenger helt av kommunen

Kommunen bestemmer selv om den vil ha eiendomsskatt. Ifølge SSB hadde 229 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen i 2026, og ytterligere 20 kommuner hadde det i deler av kommunen eller med unntak for næringseiendom. Andre kommuner har eiendomsskatt bare på kraftanlegg og næring, og noen har ingen.

Satsen for boliger kan ikke være høyere enn 4 promille av takstverdien (eigedomsskattelova § 11), og snittet for boliger var 3,3 promille i 2026. Mange kommuner gir et bunnfradrag – et fast beløp som trekkes fra takstgrunnlaget før skatten beregnes. Det gjorde 79 kommuner i 2026. Gjennomsnittlig eiendomsskatt for boliger var 3 867 kroner i 2025, men i din kommune kan det være null eller langt mer.

Kjøper du i borettslag, betaler laget eiendomsskatten for bygningene, og den er da en del av felleskostnadene dine. Hvordan eiendomsskatten beregnes og kan påklages, står i kommunale avgifter og eiendomsskatt for nye boligeiere.

Forsikring: et krav fra kommunen

Når boligen er kjøpt med startlån, må den være fullverdiforsikret. Husbanken skriver i veilederen at kommunen eller låneforvalteren må ha en gyldig forsikringsattest før lånet utbetales, og at kommunen da blir varslet hvis forsikringen opphører. Lar du husforsikringen falle bort fordi pengene er knappe, får altså kommunen beskjed – og boligen står uforsikret.

Husforsikringen dekker selve bygningen. I tillegg trenger du innboforsikring for tingene dine. I borettslag og ofte i eierseksjonssameier er bygningen forsikret i fellesskap, og premien ligger i felleskostnadene – men innboet må du forsikre selv. Prisene varierer etter bolig, sted og selskap, så be om tilbud før du setter tallet i budsjettet. Hvilke forsikringer som er nødvendige og hvilke som er valgfrie, er samlet i forsikringer du trenger som boligeier.

Vedlikehold og det uforutsette

Som leietaker ringte du huseieren. Nå er det deg. Husbanken skriver i veilederen at kommunen skal regne med «antatte utgifter til nødvendig vedlikehold på kort og lang sikt» når den beregner betjeningsevnen, og at saksbehandleren skal ta hensyn til behovet for ordinært vedlikehold i hele lånets løpetid. Kommunen har altså satt av et beløp til dette i regnestykket sitt. Det er klokt å gjøre det samme i ditt eget budsjett, i form av et fast månedlig beløp til en egen konto.

Hvor mye som trengs, avhenger av boligen. Det finnes ingen offisiell sats, men tilstandsrapporten er et godt utgangspunkt: Det som har tilstandsgrad 2 eller 3, har du kjent til ved kjøpet og må regne med å ta selv. Eldre bad, tak, vinduer og varmtvannsbereder er typiske poster. En selveier i enebolig bærer hele vedlikeholdet alene; i borettslag tar laget utvendig vedlikehold, mens du har ansvar for innsiden av leiligheten.

Strøm og oppvarming

Mange som har leid, har hatt strøm inkludert i husleien eller bodd i en mindre leilighet. En enebolig med elektrisk oppvarming kan bruke langt mer strøm enn du er vant til. Husbanken nevner strøm og vann blant de faste utgiftene saksbehandleren bør kartlegge, så be selgeren eller megleren om tidligere strømforbruk før du kjøper, og legg det inn i budsjettet med en vinter i tankene, ikke en sommer.

Borettslag: felleskostnadene samler mye

I borettslag betaler du felleskostnader hver måned. De dekker gjerne renter og avdrag på lagets fellesgjeld, bygningsforsikring, kommunale gebyrer og eiendomsskatt for laget, og vedlikehold av bygningene. Det gjør budsjettet enklere, men felleskostnadene kan endres når styret og generalforsamlingen vedtar det, for eksempel når renten på fellesgjelden stiger. Spør om fellesgjelden har avdragsfrihet som snart går ut, og les hvorfor det betyr noe i høy fellesgjeld – fellen for startlånskjøpere.

Engangsutgiftene ved innflytting

Startlånet dekker kjøpesummen og omkostningene ved kjøpet – tinglysingsgebyr, dokumentavgift og etableringsgebyr. Det dekker ikke innbo eller flytting. Husbanken skriver at det kan søkes om støtte fra kommunen eller Nav til nødvendig innbo, som tilskudd eller kontantbidrag. Har du lite å flytte med, spør saksbehandleren om dette før innflytting, ikke etter.

Husbanken skriver også i veilederen at det er særlig viktig at nye startlånstakere får oversikt over utgiftene ved flytting og klarer de månedlige utgiftene den første tiden. Kommunen kan tilby oppfølging etter kjøpet, og har plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet (boligsosialloven § 6).

Budsjettlisten for år én

Bruk tabellen som sjekkliste. Fyll inn tallene for din bolig og din kommune. Eksempeltallene i midtkolonnen er landsgjennomsnitt fra SSB eller regnestykket over – ikke tall for din bolig.

Vil du regne på hele husholdningen, kan du bruke verktøyet Hva har du råd til?. En fullstendig gjennomgang av et budsjett for boligeiere med startlån står i budsjett for deg som eier bolig med startlån.

Når regnestykket ikke går opp

Blir utgiftene høyere enn ventet, er det to ting du kan gjøre tidlig. Det ene er å sjekke om du har rett til bostøtte: Renter og avdrag på boliglån regnes med i boutgiftene i bostøtten, og den kan gis til eide boliger – se bostøtte når du eier bolig med startlån. Det andre er å kontakte kommunen før du får en betalingsanmerkning. Husbanken ber startlånstakere be kommunen om hjelp så tidlig som mulig. Kommunen kan blant annet vurdere betalingsutsettelse eller en periode uten avdrag; hva som er mulig, er forklart i når du ikke klarer å betale startlånet. Du kan også ringe Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).