Startlån forklart på enkel norsk

Startlån er et lån fra kommunen til deg som vil kjøpe bolig, men ikke får nok lån i banken. Du må kunne betale lånet tilbake hver måned. Her forklarer vi startlån med enkle ord.

Denne siden forklarer startlån med enkle ord og korte setninger. Ord som kan være vanskelige, står i fet skrift. Du finner forklaringen i tabellen nederst på siden. Du kan også se i ordlisten vår.

Kort svar

Startlån er et boliglån fra kommunen. Det er for deg som vil kjøpe en bolig, men ikke får lån i banken. Eller du får for lite lån i banken.

Du må ha nok penger til å betale lånet hver måned. Du må også ha nok penger igjen til mat, klær og andre ting du trenger.

Startlån er ikke en rett. Kommunen bestemmer om du får lånet. Men kommunen må se på din sak alene. Kommunen kan ikke si nei til alle i en gruppe.

Hvem gir startlånet?

Kommunen gir deg lånet. Kommunen låner pengene fra Husbanken. Husbanken er en del av staten. Når du får startlån, har du lånet i kommunen, ikke i Husbanken.

Reglene står i en forskrift. Den heter forskrift om lån fra Husbanken. Reglene om startlån står i kapittel 5. Husbanken har også skrevet en veileder til kommunene. Der forklarer Husbanken hvordan kommunene skal bruke reglene.

Hvem kan få startlån?

Det er tre viktige krav:

1. Du får ikke lån i banken, eller du får for lite lån.
2. Problemet varer lenge. Du kan ikke få banklån om et par år heller. Husbanken skriver at fem år ofte er en riktig tid å se på.
3. Du kan betale lånet hver måned. Du har også nok penger igjen til å leve.

Kommunen ser også på om du har spart penger når du kunne. Men noen kan få startlån selv om de ikke har spart. Det gjelder for eksempel familier med barn som trenger en trygg bolig raskt. Det gjelder også noen som bor i en kommunal bolig. Hvis du kjøper din egen bolig, kan en annen familie få den kommunale boligen.

Det er ingen øvre aldersgrense. Du må normalt være 18 år.

Vil du sjekke om du kan passe inn? Prøv verktøyet kan jeg få startlån?

Må jeg være norsk statsborger?

Nei. Du trenger ikke norsk pass. Men du må ha oppholdstillatelse i Norge.

Kommunen spør om du skal bli i Norge lenge. Kommunen ser på hvor lenge tillatelsen din varer. Kommunen ser også på hva slags tillatelse du har.

Husbanken skriver at kommunen ikke kan kreve permanent oppholdstillatelse. Kommunen kan heller ikke kreve at du har bodd i Norge et bestemt antall år. Noen kommuner har likevel slike krav. Hvis du får nei av denne grunnen, kan du klage.

Er du flyktning? Les startlån for bosatte flyktninger. Kom du til Norge for å jobbe? Les startlån for innvandrere og arbeidsinnvandrere.

Hvor mye kan jeg låne?

Det finnes ingen fast grense i reglene. Kommunen regner ut hvor mye du kan betale hver måned. Det bestemmer hvor stort lånet kan bli.

Kommunen regner slik:

• Hvor mye penger får du hver måned etter skatt?
• Hvor mye trenger familien til mat, klær, strøm og andre ting?
• Hvor mye betaler du på annen gjeld?
• Hvor mye blir igjen til boligen?

Kommunen tester også om du klarer å betale hvis renten blir høyere. Husbanken skriver at testen er Norges Banks styringsrente pluss 2,5 prosentpoeng. Styringsrenten er 4,5 prosent fra 24. september 2026. Da blir testen om lag 7 prosent.

Mange kommuner har også en grense for hvor dyr boligen kan være. Boligen skal være nøktern. Les mer om hvor mye du kan få i startlån.

Hva koster lånet?

Du betaler renter og avdrag. Renten er Husbankens rente. Kommunen kan legge til litt, inntil 0,25 prosentpoeng.

Eksempel: Du låner 2 000 000 kroner. Du betaler ned lånet over 30 år. Renten er 4,381 prosent. Da betaler du om lag 9 990 kroner hver måned. Hvis renten blir 7 prosent, betaler du om lag 13 310 kroner. Gebyrer, strøm og forsikring kommer i tillegg.

Lånet varer vanligvis i 30 år. Noen kan få lenger tid, opptil 50 år. Det gjelder for eksempel personer med lav inntekt som ikke vil endre seg, som uføretrygd. Noen kan få avdragsfrihet en periode. Da betaler du bare renter. Du kan regne selv i startlånskalkulatoren.

Trenger jeg egne penger?

Det finnes to typer startlån.

Vanlig startlån: Her er det ikke krav om egenkapital. Lånet kan dekke hele prisen på boligen og kostnadene ved kjøpet. Men har du sparepenger, kan kommunen be deg bruke noe av dem. Husbanken mener du bør få beholde minst to månedslønner.

Startlån til førstegangsetablerere: Dette finnes bare i noen kommuner. Her må du ha minst 5 prosent egenkapital. Det er ingen unntak. Lånet varer i høyst ti år. Etter det må du få lån i en vanlig bank.

Hvilken bolig kan jeg kjøpe?

Boligen må passe for familien din. Den skal ha riktig størrelse. Den skal ikke være dyrere enn andre vanlige boliger der du bor.

Du kan ikke bruke startlån til hytte. Du kan ikke bruke startlån til bil eller møbler.

Kommunen må godkjenne boligen før du gir bud. Spør kommunen før du byr.

Slik søker du

1. Snakk med banken først. Spør om du kan få lån der.
2. Gå til startlan.husbanken.no. Der søker du. Du velger kommunen du søker i.
3. Logg inn med BankID eller annen elektronisk ID. Har du ikke det? Spør kommunen om hjelp.
4. Fyll ut søknaden. Legg ved papirene kommunen ber om.
5. Kommunen snakker med deg før de bestemmer seg. Det kan være på telefon eller i et møte.
6. Du får et svar. Hvis svaret er ja, får du ofte et finansieringsbevis. Det viser hvor mye du kan låne. Det gjelder ofte i minst tre måneder.

Kommunen skal hjelpe deg hvis du trenger det. Det står i boligsosialloven § 6. Les mer om hjelp fra kommunen når du søker.

Papirer du trenger

Kommunen henter noe selv, for eksempel opplysninger fra skattemeldingen. Kommunen sjekker også gjeldsregisteret. Du må ofte sende inn:

• lønnsslipper eller papirer på trygd og stønad
• papirer på gjeld du har, også studielån
• svar fra banken om lån
• husleiekontrakt og bevis på at du har betalt husleie
• papirer på gjeld eller bolig i et annet land

Har du gjeld eller eiendom i et annet land? Da må du vise det selv. Norske registre ser ikke det. Hvis kommunen ikke kan sjekke opplysningene, må kommunen si nei. Gi alltid riktige opplysninger. Hvis du gir feil opplysninger med vilje, skal kommunen si nei.

Hvis kommunen sier nei

Svaret fra kommunen er et vedtak. Kommunen skal skrive hvorfor du fikk nei.

Du kan klage. Fristen er tre uker. Du sender klagen til kommunen. Kommunen ser på saken igjen. Hvis kommunen fortsatt sier nei, går klagen videre i kommunen. Den går til kommunestyret, formannskapet eller en klagenemnd. Klagen går ikke til statsforvalteren.

Skriv kort hva du er uenig i. Skriv hvorfor. Legg ved nye papirer hvis du har. Les mer om klage på avslag.

Viktig å vite før du tar opp lånet

• Du må betale tilbake hele lånet.
• Kommunen får pant i boligen. Hvis du ikke betaler, kan boligen bli solgt.
• Selges boligen for mindre enn lånet, må du fortsatt betale resten.
• Får du problemer med å betale? Kontakt kommunen med en gang. Kommunen kan i noen tilfeller gi deg utsettelse.
• Nav har en gratis telefon for råd om økonomi og gjeld: 55 55 33 39.

Ord som er vanskelige