Ordlisten forklarer ordene slik de brukes om startlån og boligkjøp i Norge. Regler og satser gjelder per oktober 2026. Der en regel står i forskrift om lån fra Husbanken, står det; der det er Husbankens veileder eller kommunens egen praksis, står det også.
A
- Annenprioritet
- Et pant som ligger bak et annet pant i samme bolig. Selges boligen, får den med førsteprioritet dekket sitt krav først. Når kommunen gir startlån som topplån, godtar den ofte annenprioritet bak banken – se første- og annenprioritet.
- Annuitetslån
- Lån der terminbeløpet er likt hver gang så lenge renten er uendret. I starten går det meste til renter, mot slutten det meste til avdrag. Forskrift om lån fra Husbanken § 8-5 åpner for både annuitets- og serielån – se annuitet eller serie.
- Avdrag
- Den delen av terminbeløpet som betaler ned selve lånet. Resten av terminbeløpet er renter og eventuelle gebyrer.
- Avdragsfrihet
- En periode der du bare betaler renter. Forskriften § 8-5 tillater inntil åtte års avdragsfrihet på startlån, og kommunen kan gi det ved oppstart eller ved betalingsproblemer. I forsøket med startlån til førstegangsetablerere gis det ikke avdragsfrihet ved innvilgelse – se avdragsfrihet på startlån.
- Avslag
- Kommunens nei til søknaden. Et avslag på startlån er et enkeltvedtak som skal begrunnes og kan påklages innen tre uker – se derfor får mange avslag.
- Avslagsplikt
- Plikten en långiver har etter finansavtaleloven § 5-4 til å si nei når kredittvurderingen viser at du sannsynligvis ikke kan betale. Den gjelder også kommunen som gir startlån, og har fra 1. januar 2023 erstattet den gamle plikten til å fraråde lån.
B
- Basisrente
- Gjennomsnittet av de fem beste boliglånstilbudene som er rapportert til Finansportalen. Finanstilsynet beregner den, og Husbanken trekker fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til sin rente (forskriften § 8-2).
- Behovsprøving
- Kommunens vurdering av om du trenger startlån. Etter forskriften § 5-4 ser kommunen særlig på om du har langvarige problemer med å finansiere bolig, og om du har spart det du kunne – se behovsprøvingen.
- Belåningsgrad
- Hvor stor del av boligens verdi som er lånt, i prosent. Bankene kan låne ut inntil 90 prosent (utlånsforskriften § 7, fra 31. desember 2024), og fellesgjeld regnes med. Ordinært startlån kan derimot fullfinansiere boligen – se bankens egenkapitalkrav.
- Betalingsanmerkning
- En registrering hos kredittopplysningsforetak om ubetalt gjeld som har gått til inkasso eller rettslig inndrivelse. Husbanken skriver i veilederen at anmerkninger bør vektlegges, men at en regel om dem «kan derfor ikke være absolutt» – se startlån med betalingsanmerkning.
- Betalingsutsettelse
- Avtale om å skyve på betalingen av renter og avdrag når du får midlertidige betalingsproblemer. Forskriften § 8-8 gir Husbanken denne muligheten; om kommunen gir tilsvarende på startlånet, avgjør kommunen – se betalingsutsettelse.
- Betjeningsevne
- Evnen til å betale renter og avdrag over tid og fortsatt ha nok igjen å leve av. Forskriften § 5-2 tredje ledd gjør dette til et absolutt vilkår for startlån – se betjeningsevne.
- Boligsosialloven
- Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, i kraft 1. juli 2023. Den gir vanskeligstilte rett til individuelt tilpasset bistand (§ 6), men ingen rett til startlån eller bolig – se den boligsosiale loven.
- Borettslag
- Et selskap som eier boligene, mens du kjøper en andel med rett til å bo i én av dem. Prisen består av innskudd pluss andel fellesgjeld, og det er ikke dokumentavgift ved kjøp – se borettslagsbolig med startlån.
- Bostøtte
- Statlig støtte til husstander med lav inntekt og høye boutgifter, etter bustøttelova. Renter og avdrag på boliglån regnes med i boutgiftene, så også eiere med startlån kan få det – se bostøtte for boligeiere.
- BSU
- Boligsparing for ungdom. I 2026 kan du spare 27 500 kroner i året og 300 000 kroner totalt, med 10 prosent skattefradrag, til og med året du fyller 33. Innestående BSU kan ikke regnes med i bankens belåningsgrad, men pengene kan tas ut og brukes som egenkapital – se BSU i 2026.
- Bud med forbehold
- Et bud som bare blir bindende hvis et vilkår er oppfylt, for eksempel at finansieringen går i orden. Selgeren kan velge et bud uten forbehold framfor ditt – se bud med forbehold om startlån.
D
- Deleie
- En modell der du eier en del av boligen og en utbygger eller et boligbyggelag eier resten. Husbanken skriver at systemet ikke er tilrettelagt for startlån til deleie, og forsøksordningen utelukker det – se deleie og startlån.
- Dokumentavgift
- Avgift til staten på 2,5 prosent av markedsverdien når skjøtet til en selveid bolig tinglyses. Det betales ikke dokumentavgift ved kjøp av borettslagsandel. Ordinært startlån kan dekke avgiften – se omkostninger ved boligkjøp.
E
- Effektiv rente
- Lånets samlede kostnader – rente, gebyrer og andre kostnader – uttrykt i prosent per år (finansavtaleloven § 1-7). Den er det riktige tallet når du sammenligner lån – se effektiv rente.
- Egenkapital
- Penger du selv bidrar med i boligkjøpet. Bankene krever minst 10 prosent; ordinært startlån har ikke noe egenkapitalkrav, mens forsøket for førstegangsetablerere krever minst 5 prosent uten unntak – se startlån uten egenkapital.
- Enkeltvedtak
- Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for bestemte personer (forvaltningsloven § 2). Kommunens ja, nei eller lavere beløp på startlån er enkeltvedtak, og du har derfor krav på begrunnelse og klagerett – se klage på avslag.
- Etableringsgebyr
- Engangsgebyr for å opprette lånet. Kommunens gebyrer på startlån er kommunens egne og varierer – se gebyrer på startlån.
F
- Fastrente
- Rente som er bundet i en avtalt periode. Kommunen kan tilby fastrente på 3, 5, 10 eller 20 år, men Husbanken skriver at ikke alle kommuner gjør det – se fast eller flytende rente.
- Fellesgjeld
- Borettslagets eller sameiets felles lån, som hver andel har en del av. Fellesgjelden er en del av boligens totalpris og betjenes gjennom felleskostnadene – se høy fellesgjeld.
- Felleskostnader
- Det du betaler til borettslaget eller sameiet hver måned for renter og avdrag på fellesgjelden, forsikring, vedlikehold og drift. Kommunen regner dem med som boutgift når den vurderer betjeningsevnen.
- Finansavtaleloven
- Loven fra 2020, i kraft 1. januar 2023, som regulerer låneavtaler med forbrukere. Den gjelder også kommunen som långiver for startlån, blant annet med plikt til kredittvurdering, forklaring og avslag.
- Finansieringsbevis
- Kommunens bekreftelse på hvor mye du kan låne når du skal kjøpe bolig. Gyldigheten bestemmer kommunen – Trondheim oppgir tre måneder, Kristiansand seks – se finansieringsbeviset og gyldigheten.
- Fleksibilitetskvote
- Bankens adgang til å gi lån som bryter kravene i utlånsforskriften: inntil 10 prosent av utlånene hvert kvartal, 8 prosent i Oslo (§ 12). Det er bankens skjønn, ikke en rett du har, og den brukes ofte når banken gir grunnlån og kommunen topplån – se samfinansiering.
- Flytende rente
- Rente som kan endres underveis. Husbankens flytende rente endres annenhver måned og er 4,131 prosent fra 1. november 2026 (månedlige terminer), før kommunens påslag – se husbankrenten forklart.
- Forbrukslån
- Lån uten sikkerhet, ofte med høy rente. Et forbrukslån er ikke egenkapital: det teller som gjeld i bankens beregninger og skal være nedbetalt på fem år – se forbrukslån som egenkapital.
- Forklaringsplikt
- Långiverens plikt etter finansavtaleloven § 5-1 til å forklare hva lånet innebærer før avtalen inngås. Husbanken skriver at kommunen skal ta denne samtalen med deg på telefon eller i møte – se møtet med kommunen.
- Forskrift om lån fra Husbanken
- Forskriften fra 2019 (FOR-2019-11-18-1546) der reglene om startlån står, i kapittel 5, med felles regler i kapittel 7 og 8. Den gamle startlånsforskriften fra 2014 ble opphevet 1. januar 2020 – se forskriften paragraf for paragraf.
- Forsøksordningen (startlån til førstegangsetablerere)
- Et forsøk fra 1. juli 2024, med hjemmel i forskriften § 1-3, for førstegangskjøpere som er litt bedre stilt enn dem som får ordinært startlån. Det krever minst 5 prosent egenkapital, lånet varer i høyst ti år, og det finnes bare i kommuner som har fått forsøksmidler – se startlån for unge førstegangskjøpere.
- Fullfinansiering
- At startlånet dekker hele kjøpesummen, eventuelt med omkostninger. Forskriften § 5-3 tredje ledd tillater det for ordinært startlån – se topplån eller hele lånet.
- Førsteprioritet
- Det pantet som ligger først i rekken og får dekning før alle andre tinglyste pant. Forskriften § 7-5 sier at startlån som hovedregel skal ha førsteprioritet, men ved samfinansiering kan kommunen godta å ligge bak banken.
G
- Gjeldsgrad
- Samlet gjeld delt på årsinntekt. Banker kan som hovedregel ikke gi lån når samlet gjeld blir over fem ganger årsinntekten (utlånsforskriften § 6), og et startlån regnes med i den samlede gjelden. Kommunen er ikke bundet av denne grensen.
- Gjeldsordning
- En ordning etter gjeldsordningsloven der du betaler det du kan i en periode og får resten slettet. Kommunen kan gi startlån under gjeldsordning, men ikke i forhandlingsperioden uten samtykke fra namsfogden – se startlån under og etter gjeldsordning.
- Gjeldsregisteret
- Registre over usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Gjeldsinformasjonsloven § 12 gir kommunen rett til å hente opplysningene når den behandler en søknad om startlån – se gjeldsregisteret og kredittsjekk.
- Grunnbeløpet (G)
- Folketrygdens grunnbeløp, som mange satser regnes ut fra. Fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 kroner.
H
- Hjemmelshaver
- Den som står registrert som eier av boligen i grunnboken. Forskriften § 7-4 sier: «Husbanken krever at låntaker er hjemmelshaver til eiendommen.» Bestemmelsen gjelder tilsvarende for kommunen ved startlån.
- Husbanken
- Statens boligbank, under Kommunal- og distriktsdepartementet. Husbanken låner penger til kommunene, som låner dem videre ut som startlån; du har altså lånet ditt i kommunen. Regjeringen har foreslått at Husbanken slås sammen med Direktoratet for byggkvalitet fra 1. januar 2027 – se Husbanken og startlånet.
- Husbankrenten
- Husbankens rente, som er basisrenten minus 0,75 prosentpoeng. Startlånsrenten er husbankrenten pluss kommunens påslag, eller lavere hvis kommunen vil.
- Husbankens veileder
- Husbankens veileder for startlån, skrevet for saksbehandlerne i kommunene. Den er ikke forskrift, men Husbankens tolkning og anbefalinger – og det kommunen faktisk leser – se Husbankens veileder.
I
- Innfrielse
- Å betale tilbake hele lånet, for eksempel når du selger boligen eller flytter lånet til en bank. Finansavtaleloven § 2-9 gir deg rett til å innfri før tiden – se innfri startlånet.
- Innsyn
- Retten til å se dokumentene i din egen sak (forvaltningsloven § 18), også etter at vedtaket er fattet. Det er nyttig før du klager – se be om innsyn.
K
- Kausjon
- Et løfte fra en annen person om å betale hvis du ikke gjør det. Ansvarstiden for en vanlig kausjon er begrenset til ti år (finansavtaleloven § 6-7) – se kausjon for boliglån.
- Klagefrist
- Fristen for å klage på et vedtak: tre uker fra vedtaket kom fram til deg (forvaltningsloven § 29) – se klagefristen.
- Klageinstans
- Organet som avgjør klagen. For startlån er det kommunens egen klageinstans – kommunestyret, formannskapet eller en klagenemnd (forvaltningsloven § 28 andre ledd), ikke statsforvalteren. Klagen sendes til kommunen, som først vurderer om den selv vil endre vedtaket.
- Kommunale retningslinjer
- Kommunens egne regler for startlån, som forskriften § 9-1 åpner for. De må være i samsvar med forskriften og åpne for unntak – se kommunens retningslinjer.
- Kredittvurdering
- Långiverens grundige vurdering av om du kan betale lånet, basert på inntekt, eiendeler, utgifter og gjeld (finansavtaleloven § 5-2). Kommunen gjør en kredittvurdering før den gir startlån.
L
- Langvarige boligfinansieringsproblemer
- Kjernen i formålet med startlån (forskriften § 5-1). Husbanken skriver at «fem år kan i mange tilfeller være et riktig tidsperspektiv», men at det vurderes individuelt – se hva «langvarige» betyr.
- Legalpant
- Pant som følger av loven, uten avtale. Borettslaget har pant i andelen for felleskostnader på inntil 2 G – 273 098 kroner fra 1. mai 2026 – foran alle andre pant (burettslagslova § 5-20). Kommunen har legalpant for eiendomsskatt og kommunale gebyrer (panteloven § 6-1).
- Leie til eie
- En modell der du leier en bolig med rett til å kjøpe den innen en tidsbestemt periode. Modellen er definert i burettslagslova § 4-3 a fra 1. januar 2026; forskriften til loven er bare foreslått – se leie til eie.
- Livsopphold
- Det en husstand trenger til mat, klær, transport og andre faste behov. Husbanken anbefaler kommunen å ta utgangspunkt i ditt faktiske forbruk, med SIFOs referansebudsjett som sammenligning, og beløpet må minst tilsvare veiledende sats for økonomisk sosialhjelp – se slik regner kommunen livsoppholdet.
- Låneforvalter
- Selskapet som administrerer startlånet for kommunen etter utbetalingen: terminer, innbetalinger og endringer. Husbanken skriver at de fleste kommuner bruker en låneforvalter, for eksempel Intrum.
- Løpetid
- Tiden fra lånet utbetales til det er nedbetalt. Hovedregelen er inntil 30 år, i særlige tilfeller inntil 50 år for startlån (forskriften § 8-5) – se nedbetalingstid på startlån.
M
- Medlåntaker
- En som står på lånet sammen med deg og hefter for det. Finansavtaleloven kaller det samskyldner; avtalen skal si hvor mye långiveren kan kreve fra hver – se medlåntaker eller kausjonist.
- Mislighold
- At du ikke betaler som avtalt. Vedvarende mislighold kan i siste instans ende med tvangssalg av boligen – se fra purring til tvangssalg.
N
- Namsfogden
- Den statlige namsmyndigheten som behandler blant annet gjeldsordning og utleggssaker. Navnet erstattet «namsmannen» fra 1. juli 2026.
- Nominell rente
- Renten uten gebyrer og andre kostnader. Husbanken skriver at effektiv rente vil være 0,1–0,2 prosentpoeng høyere enn den nominelle, avhengig av lånets størrelse og nedbetalingsvilkår.
- Nøktern bolig
- Forskriften § 5-3 krever at boligen er «egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet». Kravet gjelder ved kjøp og nybygging, ikke ved utbedring og tilpasning – se hvilken bolig kommunen godtar.
O
- Omkostninger
- Kostnadene ved selve kjøpet: dokumentavgift, tinglysingsgebyr og etableringsgebyr. Husbanken skriver at ordinært startlån kan dekke hele kjøpesummen inkludert omkostninger, men ikke innbo og flytting.
- Oppholdstillatelse
- Tillatelse til å bo i Norge. Husbanken skriver at du ikke må være norsk statsborger for å få startlån, men at du må ha oppholdstillatelse – se startlån uten norsk statsborgerskap.
- Ordinært startlån
- Den vanlige startlånsordningen etter forskriften kapittel 5, som alle kommuner kan tilby. Den har ikke noe egenkapitalkrav og kan fullfinansiere boligen. Ordet brukes for å skille den fra forsøket med startlån til førstegangsetablerere.
- Overkurs og underkurs
- Tap eller gevinst for långiveren når et fastrentelån innfris før tiden fordi renten har endret seg. Kommunen kan velge ikke å kreve overkurs, og finansavtaleloven § 2-10 utelukker overkurs når restgjelden er 50 000 kroner eller mindre.
P
- Pant
- Sikkerhet for lånet: långiveren kan få boligen solgt og pengene fra salget hvis lånet ikke betales. Startlånet sikres med pant i boligen gjennom et tinglyst pantedokument – se låneavtalen, pantet og tinglysingen.
- Prisgrense
- Et veiledende tak for hva boligen kan koste, satt i kommunens retningslinjer. Forskriften har ingen beløpsgrense, men krever nøktern bolig; Bergen oppga i oktober 2026 3 750 000 kroner inkludert fellesgjeld for én til to voksne – se prisgrenser.
R
- Realkausjon
- Pant som en annen person stiller i sin egen bolig for ditt lån, for eksempel foreldre. Tiårsgrensen for kausjon gjelder ikke for realkausjon (finansavtaleloven § 6-7).
- Refinansiering
- Å ta opp et nytt lån for å betale ut gammel gjeld. Startlån kan bare brukes til det når det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen (forskriften § 5-3 d) – se refinansiering for å bli boende.
- Rentefradrag
- Fradrag i skatten for renter du har betalt, også på startlån. Fradraget gir 22 prosent lavere skatt av renteutgiftene (18,5 prosent i tiltakssonen) – se rentefradrag.
- Rentepåslag
- Kommunens tillegg til husbankrenten for å dekke administrasjonen: inntil 0,25 prosentpoeng (forskriften § 8-2). Er de dokumenterte kostnadene høyere, kan kommunen ta gebyr for det overskytende, men ikke belaste de samme kostnadene to ganger – se renten på startlån.
- Rentestresstest
- Kommunens test av om du tåler en høyere rente. Husbanken anbefaler styringsrenten pluss 2,5 prosentpoeng, som er noe annet enn bankenes stresstest – se rentebufferen.
- Restgjeld
- Det som gjenstår av lånet. Selges boligen for mindre enn du skylder, er du fortsatt ansvarlig for restgjelden til kommunen, også om kommunen får dekket noe av tapet fra staten.
S
- Saksbehandlingstid
- Tiden kommunen bruker på søknaden. Forskriften setter ingen frist, men forvaltningsloven § 11 a krever behandling uten ugrunnet opphold og foreløpig svar hvis det tar mer enn en måned – se saksbehandlingstid.
- Samfinansiering
- At banken gir et grunnlån og kommunen et startlån som topplån til samme bolig. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås (forskriften § 5-3 tredje ledd) – se samfinansiering.
- Serielån
- Lån der avdraget er likt hver termin, slik at terminbeløpet blir lavere etter hvert som renten regnes av en mindre gjeld. De første terminene er høyere enn på et annuitetslån med samme rente og løpetid.
- SIFOs referansebudsjett
- Et standardbudsjett for vanlige forbruksutgifter i ulike husstander, laget av forbruksforskningsinstituttet SIFO. Husbanken skriver at kommunen kan bruke det som referanse for livsoppholdet, men bør ta utgangspunkt i ditt faktiske forbruk.
- Sivilombudet
- Stortingets ombud som kan undersøke klager på forvaltningen etter at klagesaken i kommunen er ferdig. Det er gratis å klage; ombudet kan ikke endre vedtaket, men kan be kommunen behandle saken på nytt – se Sivilombudet og startlån.
- Skjønn
- Kommunens frihet til å vurdere en søknad innenfor regelverket. Forskriften sier at kommunen «kan» gi startlån, så det er ingen rettighet – men alle søknader skal vurderes individuelt – se har du rett på startlån?.
- Sparepotensial
- Det du kunne ha spart med din inntekt etter boutgifter og livsopphold. Forskriften § 5-4 første ledd bokstav b spør om du har brukt muligheten til å spare – se spart innenfor mulighetene.
- Startlån
- Et boliglån fra kommunen, finansiert med lån fra Husbanken. Forskriften § 5-1 sier at det skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer «kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den» – se hva er startlån?.
- Startskudd
- Husbankens saksbehandlingssystem, som kommunene bruker når de behandler søknader om startlån fra den digitale søknadsløsningen.
- Statsforvalteren
- Statens representant i fylket. Statsforvalteren er ikke klageinstans for startlån, men behandler klager på vedtak om bistand etter boligsosialloven og samtykker når en verge skal ta opp lån for noen.
- Stresstest
- Bankenes krav om at du skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjeld, men minst 7 prosent rente (utlånsforskriften § 5). Startlånet ditt regnes med i bankens test hvis du også har banklån.
- Styringsrenten
- Norges Banks rente, som påvirker alle andre renter. Den er 4,5 prosent fra 24. september 2026; neste rentebeslutning er 5. november 2026.
T
- Tapsdeling
- Fordelingen av tap mellom kommunen og staten. Kommunen bærer tap på de første 25 prosent av gjenstående hovedstol, staten resten (forskriften § 7-5) – det er altså ikke 25 prosent av tapet. Ordningen gjelder mellom kommune og stat og fritar ikke deg for restgjelden.
- Terminbeløp
- Det du betaler hver gang lånet forfaller, vanligvis hver måned: renter, avdrag og eventuelt termingebyr. Startlånskalkulatoren regner det ut.
- Tilleggssikkerhet
- Pant i en annen eiendom, kausjon eller garanti som banken kan legge til boligens verdi når den regner belåningsgraden (utlånsforskriften § 8). Det erstatter ikke kravet om at du selv kan betale – se tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig.
- Tilskudd til etablering
- Kommunalt tilskudd til å skaffe eller beholde bolig, etter bustøttelova § 14; tilskudd til tilpasning følger § 15. Ordningene ble overført til kommunene i 2020, ikke alle kommuner gir dem, og startlån vurderes alltid først – se tilskudd til etablering og tilpasning.
- Tilstandsrapport
- En rapport om boligens tekniske tilstand, laget av en takstmann før salget. Du regnes for å kjenne det som tydelig går fram av rapporten (avhendingslova § 3-10), så les den før du byr – se tilstandsrapport og verdivurdering.
- Tinglysing
- Registrering av skjøte og pant i grunnboken hos Kartverket, som gir rettsvern. Gebyret er 545 kroner per dokument i 2026.
- Topplån
- Den øverste delen av finansieringen, som kommer i tillegg til et grunnlån i banken. Startlån kan brukes som topplån eller til å fullfinansiere boligen (forskriften § 5-3) – se topplån eller hele lånet.
- Tvangssalg
- Salg av boligen etter begjæring fra en panthaver når lånet ikke betales. Tvangssalg av bolig behandles av tingretten, og du kan stanse det ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen.
U
- Utbedring
- Nødvendig reparasjon av boligen, som vinduer, tak, isolasjon eller våtrom etter lekkasje. Startlån kan gis til utbedring og tilpasning (forskriften § 5-3 b), men ikke til generell oppussing – se utbedring og oppussing.
- Utlånsforskriften
- Forskriften som regulerer bankenes boliglån: 10 prosent egenkapital, gjeld maks fem ganger inntekten, stresstest og avdragskrav. Den gjelder finansforetak, ikke kommunenes startlån.
- Utmåling
- Fastsettingen av hvor stort lånet blir. Du kan klage på utmålingen på samme måte som på et avslag (forskriften § 7-9) – se delvis avslag.
V
- Verdivurdering
- En vurdering av hva boligen er verdt. Finansavtaleloven § 5-2 krever at långiveren sørger for en verdivurdering av sikkerheten som inngår i kredittvurderingen.
- Verge
- En person som ivaretar interessene til noen som ikke kan gjøre det selv. Verge eller medhjelper kan søke startlån digitalt for deg, og statsforvalteren må samtykke når vergemålet tilsier det.
Ø
- Økonomisk rådgivning
- Gratis råd om økonomi og gjeld fra Nav-kontoret i kommunen, med hjemmel i sosialtjenesteloven § 17. Navs telefon for økonomi og gjeld er 55 55 33 39, hverdager klokken 9–15 – se Navs telefon for økonomi og gjeld.