Myter om startlån – og hva som faktisk stemmer

Mange avstår fra å søke startlån fordi de har hørt noe som ikke stemmer – eller søker med feil forventninger. Her er tolv seiglivede myter, hva forskriften og Husbankens veileder faktisk sier, og hvor det er opp til kommunen.

Startlån er omgitt av halvsannheter. Noen kommer fra eldre nettsider som viser til regler som ble opphevet i 2020, noen fra bankenes egne «startlån» for unge, og noen fra at kommunene praktiserer ordningen ulikt. Resultatet er at folk som kunne fått lån, lar være å søke – mens andre søker i den tro at de har krav på det.

Fasiten under bygger på forskrift om lån fra Husbanken (kapittel 5 om startlån) og Husbankens veileder for kommunene, kontrollert 19. oktober 2026. Der svaret avhenger av kommunens egne retningslinjer, står det.

Myte 1: «Startlån er for unge som skal kjøpe sin første bolig»

Feil. Formålet i § 5-1 er å hjelpe «personer med langvarige boligfinansieringsproblemer» til å skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Alder står ikke i forskriften. Husbanken skriver i veilederen at det ikke er noen aldersgrense oppad, og at en aldersgrense i kommunale retningslinjer vil være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Ifølge Husbankens årsrapport gikk 61 prosent av startlånene i 2025 til barnefamilier.

Myten har to kilder. Før 2014 var unge i etableringsfasen en uttalt målgruppe – det er de ikke lenger. Og bankene bruker selv ordet «startlån» om lån til unge, men det er vanlige banklån som følger utlånsforskriften. Unge kan likevel få kommunalt startlån: Husbanken skriver at unge med liten egenkapital som over tid ikke kan spare opp nok selv, oppfyller vilkårene. Det finnes også en egen forsøksordning, startlån til førstegangsetablerere, i noen kommuner. Mer om dette under aldersgrenser for startlån.

Myte 2: «Du må ha fått avslag i to banker først»

Ingen slik regel i forskriften. § 5-2 sier at kommunen kan gi startlån til personer «som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner». Det står ingenting om antall banker. Husbanken skriver i veilederen at søkeren i utgangspunktet skal legge ved dokumentasjon fra bank, for eksempel et avslag, men at det ikke er nødvendig når det klart er usannsynlig at du får banklån – for eksempel med liten egenkapital og ingen egnede boliger til rundt fire–fem ganger årsinntekten.

Kommunen kan be om det den trenger for å vurdere saken, så spør hva din kommune ønsker. Avslag i banken før du søker forklarer hva et slikt brev bør inneholde.

Myte 3: «Alle som får startlån, slipper egenkapital»

Halvt riktig. Ordinært startlån har ikke krav om egenkapital – kommunen kan fullfinansiere boligen (§ 5-3 tredje ledd). Men:

• Har du sparepenger, kan kommunen kreve at du bruker en del av dem. Husbanken anbefaler at du kan holde igjen minst to netto månedslønner. Bergen kommune lar søkeren beholde inntil 1 G (136 549 kroner fra 1. mai 2026).
• Kommunen skal vurdere om en bank kan ta en del av lånet (samfinansiering).
• Startlån til førstegangsetablerere krever alltid minst 5 prosent egenkapital, inkludert andel fellesgjeld. Husbanken skriver: «Dette kravet gjelder alltid – det finnes ingen unntak.»

Se startlån uten egenkapital for detaljene.

Myte 4: «Startlån kan brukes til å samle forbrukslån»

Bare i ett tilfelle. Forskriften § 5-3 bokstav d åpner for «refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen». Husbanken skriver at startlån «ikke skal benyttes til refinansiering generelt», at du må eie boligen og stå i fare for å miste den, og at samlet lån ikke kan overstige boligens verdi. Leier du, kan du ikke få startlån til refinansiering.

Startlånet kan heller ikke gå til bil, møbler eller annet forbruk. Har du mye ubetjent gjeld, sier Husbanken at den bør ryddes opp i først, ved nedbetaling eller gjeldsordning, og at kommunen da må tilby gjeldsrådgivning. Vilkårene for refinansiering står i refinansiere forbruksgjeld med startlån.

Myte 5: «Husbanken behandler søknaden og gir lånet»

Feil. Husbanken låner penger til kommunen, og kommunen låner dem videre til deg (§ 5-2 første og andre ledd). Du fyller ut søknaden i Husbankens digitale løsning, men det er kommunen som behandler den, fatter vedtaket og eier lånet. Husbanken skriver: «Hvis du får ja, har du derfor lånet ditt i kommunen og ikke i Husbanken.» Mange kommuner bruker en ekstern låneforvalter til innkreving. Rollefordelingen er forklart i Husbanken og startlånet.

Myte 6: «Renten på startlån er alltid lavere enn i banken»

Som regel lavere, men ikke alltid. Husbankens rente er snittet av de fem beste boliglånstilbudene i markedet minus 0,75 prosentpoeng. Kommunen kan legge på inntil 0,25 prosentpoeng og kreve gebyr ved dokumenterte høyere kostnader (§ 8-2). Husbankens flytende rente er 4,025 prosent til 30. oktober og 4,131 prosent fra 1. november 2026. SSB oppgir at nye boliglån i bank i snitt hadde 5,31 prosent rente i august 2026.

To forbehold: Husbankens rente følger markedet med noen måneders forsinkelse – når markedsrenten faller, kan banken en periode være billigere. Og effektiv rente, som tar med gebyrer, er det riktige tallet å sammenligne.

Myte 7: «Trygd teller ikke som inntekt»

Feil som hovedregel. Husbanken skriver i veilederen at uføretrygd er «en fast stabil lav inntekt som danner inntektsgrunnlag for betjening av et startlån». Varig lav inntekt som uføretrygd er nettopp det som kan gi grunnlag for inntil 50 års nedbetalingstid (§ 8-5).

Midlertidige ytelser som arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad er mer sammensatt. Husbanken sier at kommunen ikke kan ha en regel om aldri å gi startlån til søkere med midlertidig inntekt, og at den må vurdere hvilken inntekt du sannsynligvis får senere. Kommunene praktiserer dette ulikt: Froland kommunes retningslinjer for 2026–2028 regner blant annet AAP og overgangsstønad som midlertidige ytelser som ikke er fast inntekt, men åpner for begrunnede unntak. Trygd som inntekt går gjennom ytelsene én for én.

Myte 8: «Du har rett på startlån hvis du er vanskeligstilt»

Feil. Forskriften bruker «kan» – kommunen kan gi startlån etter en behovsprøving (§ 5-4). Kommunen kan også si nei fordi årets midler er brukt opp. Boligsosialloven, som trådte i kraft 1. juli 2023, gir deg rett til individuelt tilpasset bistand fra kommunen, for eksempel hjelp til å søke låne- og tilskuddsordninger. Den gir ikke rett til lån eller bolig. Forskjellen er forklart i har du rett på startlån?

Ett krav har ingen unntak: du må kunne betjene lånet over tid og fortsatt ha nok igjen til livsopphold (§ 5-2 tredje ledd). Selv i de fire unntakstilfellene i § 5-4 andre ledd – for eksempel når husstanden har barn – gjelder betjeningsevnen.

Myte 9: «Med betalingsanmerkning får du automatisk nei»

Feil. Husbanken skriver at betalingsanmerkninger «bør» vektlegges, men ses i sammenheng med hvorfor kravene ikke er betalt, og om du følger en nedbetalingsplan. En kommunal regel om betalingsanmerkninger «kan derfor ikke være absolutt». Gjelden må likevel være under kontroll. Under en gjeldsforhandling kan kommunen ikke gi startlån uten samtykke fra namsfogden, og forbyr gjeldsordningen ny gjeld, kan kommunen ikke gi lånet. Se startlån med betalingsanmerkning.

Myte 10: «Du må være norsk statsborger»

Feil. Husbanken: «Søkeren må ikke ha norsk statsborgerskap for å få lån. Men vedkommende må ha en oppholdstillatelse i Norge.» Kommunen kan ikke stille absolutte krav til antall år i Norge, og ifølge Husbanken kan den ikke kreve permanent oppholdstillatelse. Flyktninger, også med kollektiv beskyttelse, kan få startlån.

Her spriker praksis: Bergen kommune skriver at du må ha varig oppholdstillatelse, og flere andre kommuners retningslinjer har lignende krav. Får du avslag på et slikt grunnlag, kan du be kommunen forklare hvordan den har vurdert din sak individuelt. Mer under startlån uten norsk statsborgerskap.

Myte 11: «Går det galt, tar kommunen tapet»

Feil for deg som låntaker. Forskriften § 7-5 siste ledd fordeler tap mellom kommunen og staten: kommunen bærer tapet på de første 25 prosent av restgjelden, staten resten. Men det er et oppgjør mellom dem. Du skylder fortsatt hele beløpet. Husbanken skriver: får du en pris som er lavere enn lånet når du selger, «er du fortsatt ansvarlig for å betale all gjelden du skylder kommunen».

Myte 12: «Klagen går til statsforvalteren»

Feil for startlån. Avslag på startlån er et enkeltvedtak, og klagen går ikke til statsforvalteren, men til kommunens egen klageinstans – kommunestyret, formannskapet eller en klagenemnd (forvaltningsloven § 28 andre ledd). Husbanken skriver: «Statsforvalteren har ikke en rolle ved klage på startlån.» Fristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Etter klagebehandlingen kan du gå til Sivilombudet, som kan be kommunen behandle saken på nytt, men ikke endre vedtaket.

Forvirringen kommer av at klager på bistand etter boligsosialloven går til statsforvalteren (§ 7). Det er en annen sak enn selve startlånet. Hvordan du klager, står i klage på avslag om startlån.

Det som faktisk stemmer

Noen påstander om startlån er riktige, og de er like viktige å kjenne til:

• Boligen må godkjennes. Den skal være egnet, nøktern og rimelig sammenlignet med prisnivået der du bor (§ 5-3), og kommunen skal godkjenne den før du byr.
• Startlån kan ikke brukes til hytte eller som byggelån. Ved nybygg utbetales lånet først når ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse foreligger.
• Kommunene er ulike. Retningslinjene kan ha prisgrenser, botidskrav på inntil ett år og prioriterte grupper, så lenge de åpner for unntak (§ 9-1).
• Uriktige opplysninger gir avslag. Etter § 7-7 skal søknaden avslås hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feil opplysninger eller holdt noe tilbake.

Vil du se hele bildet, har vi samlet fordeler og ulemper med startlån i én oversikt.