Startlån i tall: hvor mange får, og hvor mye?

Kommunene lånte ut over 16 milliarder kroner i startlån til 7 428 husstander i 2025, ifølge Husbanken. Gjennomsnittlig startlån til kjøp var 2,43 millioner kroner, og seks av ti lån gikk til barnefamilier.

I 2025 lånte kommunene ut over 16 milliarder kroner i startlån til 7 428 husstander, ifølge Husbankens årsrapport. 61 prosent av husstandene var barnefamilier. Antall utbetalte lån var 7 475, sju prosent færre enn året før, og gjennomsnittlig startlån til kjøp av bolig var 2,43 millioner kroner. Samme år sendte 24 000 husstander til sammen 29 400 søknader. Siden ordningen startet i 2003, har om lag 150 000 husstander fått utbetalt startlån.

Alle tall på denne siden har årstall og kilde. Der vi har regnet videre selv, står det. Tall som ikke finnes i offentlige kilder vi har kontrollert, har vi latt være.

Utviklingen 2020–2025

Tabellen viser utbetalte startlån per år fra Husbankens årsrapport for 2025 (tabell 3.1). Den siste kolonnen er vår egen utregning: samlet beløp delt på antall lån. Den gjelder alle startlån, også refinansiering og utbedring, og er derfor lavere enn snittet for kjøp.

To trekk er tydelige. Antall lån har ligget nokså stabilt mellom 7 000 og 8 000 i året – 6 prosent flere i 2025 enn i 2020. Beløpene har vokst mye mer: utbetalt sum var 37 prosent høyere i 2025 enn i 2020. Hvert lån er altså blitt større i snitt; årsrapporten forklarer ikke årsaken nærmere. Regjeringens budsjettproposisjon for 2027 oppgir at gjennomsnittlig startlån var 2,2 millioner kroner i 2025, som stemmer med vår utregning.

Fra 2024 til 2025 gikk både antall lån og utbetalt sum ned, med henholdsvis 7 og 5 prosent. Nedgangen fortsatte inn i 2026: I første kvartal 2026 ble 2 milliarder kroner av Husbankens låneramme flyttet fra startlån til lån til boligkvalitet på grunn av lavere etterspørsel, ifølge budsjettproposisjonen.

Hvor store lånene er

Forskjellen mellom de mest sentrale kommunene og landet ellers er stor. Det skyldes ikke ulike regler – forskriften har ingen beløpsgrense – men at boligen skal være «nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet» (forskrift om lån fra Husbanken § 5-3). Det er de lokale prisene som setter rammen. Noen kommuner har veiledende maksbeløp i retningslinjene sine, tilpasset lokale priser; de er samlet i øvre grenser for startlån i kommunene. Den eldre artikkelen om hvor mye du kan få i startlån forklarer hvordan beløpet avgjøres for den enkelte.

Hvem som får startlån

Husbanken oppgir at 61 prosent av husstandene som fikk startlån i 2025, var barnefamilier. Det passer med føringene fra Stortinget: For 2025 var barnefamilier og utviklingshemmede prioriterte målgrupper, og regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 at kommunene skal prioritere barnefamilier og personer med utviklingshemming.

Årsrapporten sier også noe om hvor søkerne bodde før de fikk lånet. 3 490 lån gikk til husstander som leide privat, og 698 til husstander som bodde i kommunal bolig. Regnet mot de 7 475 lånene er det henholdsvis 47 og 9 prosent – vår utregning. Resten fordeler seg på andre boforhold, blant annet folk som allerede eide.

Hvor gamle søkerne er, finner vi ikke i årsrapporten eller budsjettproposisjonen. Vi har derfor ingen tall å gi for andelen unge. Det vi kan si, er at unge ikke lenger er en egen målgruppe: Husbanken skriver på sine historiesider at ungdom generelt ble tatt ut som målgruppe i 2015. Unge kan likevel få startlån når de over tid ikke kan spare opp nok egenkapital. Mer om dette under startlån for unge førstegangskjøpere.

Hva lånene går til

Over sju av ti startlån gikk til kjøp av brukt bolig i 2025 – 73 prosent, ifølge årsrapporten. 949 lån gikk til refinansiering, mot 1 164 året før. Refinansiering kan bare gis når det hjelper husstanden å bli boende i boligen den eier (§ 5-3 bokstav d). Resten er lån til nybygg, utbedring og tilpasning. Årsrapportens tabell over formål er vanskelig å lese ut nøyaktig, så vi gjengir bare tallene som står i teksten.

Søknader og avslag

Husbanken skriver at 24 000 husstander sendte 29 400 søknader til kommunene i 2025, om lag 4 700 færre enn året før. At det er flere søknader enn husstander, betyr at en del søkte flere ganger eller i flere kommuner.

Årsrapporten peker på to endringer i hvorfor folk fikk nei. Andelen avslag på grunn av manglende eller usikker betjeningsevne økte. Andelen avslag fordi kommunen ikke hadde mer midler, gikk ned. Med andre ord er det oftere økonomien din enn kommunens kasse som avgjør.

Hva som oftest gir avslag, og hva du kan gjøre med det, står i derfor får mange avslag på startlån. Vil du teste din egen situasjon, kan du bruke Kan jeg få startlån?.

Forsøket for førstegangsetablerere

Forsøket med startlån til førstegangsetablerere startet høsten 2024. Det krever minst 5 prosent egenkapital, og lånet står i kommunen i høyst ti år.

Med vår utregning var snittet om lag 2,78 millioner kroner per forsøkslån i 2025 – høyere enn for ordinære startlån. Det passer med at ordningen er for folk som er «noe bedre økonomisk stilt» enn ordinære startlånssøkere, som Husbanken formulerer det. Av tilsagnene for 2026 gikk de største til Oslo (500 millioner kroner), Bergen og Trondheim (100 millioner hver), per mars 2026. Ordningen er fortsatt liten: 235 lån er om lag tre prosent av de ordinære startlånene samme år.

2026 så langt, og budsjettet for 2027

Ifølge budsjettproposisjonen var det utbetalt ordinære startlån for 9,9 milliarder kroner til 4 411 mottakere midtveis i tredje kvartal 2026. Det er om lag 2,24 millioner kroner per mottaker i snitt (vår utregning). Helårstallet for 2026 kommer i Husbankens årsrapport neste år.

Lånerammen gjelder alle Husbankens lån samlet, også lån til utleieboliger, boligkvalitet og studentboliger. Regjeringen foreslår at startlån skal prioriteres først innenfor rammen i 2027, foran utleieboliger, boligkvalitet og studentboliger. Forslaget skal behandles av Stortinget i desember. I 2025 ga Husbanken tilsagn om startlån for 17,8 milliarder kroner til kommunene.

Tap og mislighold

Tapene på startlån er små i kroner. Ifølge budsjettproposisjonen tapte staten 7,3 millioner kroner i hovedstol på startlån i 2025, og kommunene førte tap på 30,6 millioner kroner. Til sammenligning ble det utbetalt over 16 milliarder kroner i nye startlån samme år. Kommunen bærer tapet først, opp til en fjerdedel av restgjelden, og staten resten (§ 7-5). Hvordan det henger sammen, er forklart i slik fungerer startlånet.

For deg betyr de lave tapene at startlån ikke er en ordning der det «ofte går galt». Men tapsdelingen gjelder bare mellom kommunen og staten. Den som selger med tap, skylder fortsatt restgjelden.

Rentenivået

Husbankens flytende rente var 4,6 prosent i januar 2025 og 4,3 prosent ved utgangen av 2025, uten kommunens påslag, ifølge årsrapporten. Den er 4,025 prosent fram til 30. oktober 2026 og 4,131 prosent fra 1. november 2026, ved månedlige terminer. Husbanken skriver at de fleste kommunene tar påslaget på 0,25 prosentpoeng.